Dompap

Dompap (Pyrrhula pyrrhula) er en kraftig bygd fink som finnes fra Europa gjennom tempererte deler av Asia til Japan. Voksne fugler er omtrent 15–17 cm lange og veier i gjennomsnitt rundt 22,5 g. Begge kjønn har et kort og kraftig svart nebb, svart hette, svarte vinger og hale, blågrå rygg og en tydelig hvit overgump. Voksne hanner har en kraftig roserød underside, mens hunnene er betydelig mer dempet gråbrune. Ungfugler mangler den svarte hetten og er brunere i fjærdrakten.

Til tross for hannens sterke farger kan dompapen være overraskende anonym i tett vegetasjon. Den avsløres ofte først av det myke, litt melankolske plystrekallet mens et par sitter stille og leter etter mat i trær og busker.

Dompapen trives i skog med god undervegetasjon, kratt, skogkanter og kulturlandskap med trær og busker, og den bruker også frukthager, parker og hager. I Norge hekker den vanlig over det meste av landet og er særlig knyttet til barskog og blandingsskog, men finnes også i løvskog med tett busksjikt.

Utenfor hekkesesongen blir den ofte mer synlig i hager og andre åpne, trekledde områder når fuglene beveger seg mellom bærbusker, frøressurser og fôringsplasser.

Det korte og kraftige nebbet er godt egnet til å håndtere frø og knopper. Dompapen spiser frø, bær og knopper fra mange ulike trær, busker og urter. Kostholdet skifter gjennom året etter hvilke planter som tilbyr modne frø, frukt eller ferske knopper.

Ungene får både planteføde og animalsk føde. En studie publisert i 2022, gjennomført i kulturlandskap med hekker i Nordvest-Spania, fant at frø samlet sett var den viktigste delen av kostholdet hos unge dompaper, mens larver og edderkopper var de viktigste virvelløse byttedyrene. Animalsk føde var relativt viktigere for de yngste ungene enn for eldre reirunger.

Dompapen er standfugl eller bare delvis trekkfugl i store deler av Europa. De fleste fuglene som hekker i Norge tilbringer også vinteren her, men en del individer beveger seg sørover og vestover, og fugler fra kaldere områder lenger nord og øst er generelt mer tilbøyelige til å trekke.

Hvor mye bevegelse man ser fra år til år påvirkes av både vær og mattilgang. Vinterinnsig kan derfor gjøre arten langt mer synlig i enkelte områder enn den er resten av året.

Dompapen lever vanligvis i monogame par. Fargeringstudier i Norge og England har vist at parbånd kan vare fra én hekkesesong til den neste, og i enkelte tilfeller gjennom flere år. Hunnen bygger reiret i tett kratt, unge bartrær, hekker eller annen skjermet vegetasjon. Reiret har en løs ytre struktur av kvister og en mykere indre skål, gjerne fôret med røtter, plantedeler og av og til hår.

Et vanlig kull består av 4–5 egg, som hunnen ruger i omtrent 14–16 dager. Ungene blir normalt i reiret i rundt 15–16 dager, og begge foreldrene mater dem. Etter at ungene har forlatt reiret, fortsetter foreldrene vanligvis å mate dem i ytterligere omkring 2–3 uker.

Parene er ofte stille og lite synlige rundt reiret. Den relativt store andelen planteføde i ungenes kosthold skiller dompapen fra mange andre små spurvefugler, selv om virvelløse dyr er særlig viktige tidlig i veksten.

I Norge og ellers i Skandinavia er dompapen sterkt knyttet til vinter og jul. Hannens kraftige røde underside står tydelig mot snø og vintergrønn vegetasjon, og arten har blitt et velkjent motiv på julekort, gavepapir, pynt og annen juledekorasjon.

Dompapen har også en plass i tradisjonen rundt juleneket. I eldre folketro kunne mye fugleaktivitet i neket varsle et godt kornår. Sammen med vinterfôring har denne tradisjonen gjort en ellers stille og lite iøynefallende skoglevende fugl langt mer kulturelt synlig midtvinters enn gjennom det meste av resten av året.

Dompapen har historisk vært regnet som et skadedyr i frukthager enkelte steder i Europa fordi fuglene kan spise blomster- og bladknopper på frukttrær, særlig når naturlig mat er knapp og flere fugler samles på samme sted. Dette førte tidligere til direkte konflikt med fruktdyrkere og ulike former for bekjempelse.

Samtidig er dompap en kjent gjest i norske hager om vinteren. Den besøker gjerne fuglebrett og fuglematere, særlig der det tilbys solsikkefrø og andre egnede frø, og vinterfôring gjør at en ellers lite synlig skoglevende fugl kommer tett på mennesker.

Dompap er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Det store utbredelsesområdet og den store samlede bestanden gjør at arten ikke regnes som globalt truet, men bestandsutviklingen varierer mellom regioner.

I Norge er dompap også vurdert som livskraftig på Norsk rødliste for arter 2021. Hekkebestanden ble i 2015 anslått til 200 000–400 000 individer. Overvåkingen viste en nedgang i perioden 2010–2019, men bestanden var relativt stabil over den lengre perioden 1996–2019, og korttidsnedgangen ligger innenfor artens betydelige naturlige bestandssvingninger.