Trådhalesvale

Trådhalesvale (Hirundo smithii) er en liten og elegant svale fra Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. Voksne fugler veier rundt 12–13 g. Kroppsstørrelsen er omtrent lik hos kjønnene, men de ytterste halefjærene ender i svært smale, trådlignende forlengelser som er mye lengre hos voksne hanner. Total lengde varierer derfor mye og kan nå omtrent 21 cm hos langhalede individer.

Oversiden er glinsende mørkeblå, undersiden ren hvit og issen kraftig kastanjerød. Hunnene ligner hannene bortsett fra de kortere haletrådene, mens ungfuglene er mattere og mangler de lange trådene i starten. To underarter anerkjennes: H. s. smithii i Afrika og H. s. filifera i Sør-Asia og deler av Sørøst-Asia. Den asiatiske formen har gjennomgående lengre haletråder, særlig hos hannene.

Trådhalesvale er sterkt knyttet til åpne habitater nær vann, blant annet elver, innsjøer, reservoarer, myrer og oversvømte jorder. Den bruker også jordbruksland, landsbyer og byer der det er rikelig med flygende insekter over vann og åpne områder.

Arten har tilpasset seg godt til menneskeskapte konstruksjoner. Broer, kulverter, verandaer og bygninger kan gi skjermede reirflater, mens ledninger, rekkverk og åpne greiner brukes som sitteplasser mellom jaktøktene.

Kostholdet består nesten utelukkende av flygende insekter, blant annet fluer, biller, flygende maur, termitter, teger og andre små flygende byttedyr.

Trådhalesvaler fanger maten i lav, rask flukt over vann og åpent landskap og skifter gjentatte ganger retning mens de følger insektene. Mellom næringsøktene vender de ofte tilbake til faste, åpne sitteplasser som ledninger, døde greiner, steiner eller rekkverk på broer. Flygende insekter samler seg ofte over vann, noe som gjør elver og våtmarker til særlig gode næringsområder.

Arten opptrer vanligvis i par eller små grupper og er mindre utpreget kolonial enn mange andre svaler. Fuglene kan likevel søke næring sammen med andre svaler der flygende insekter samler seg, og flere par kan bruke samme bro eller bygninger når gode reirplasser finnes.

Bevegelsesmønsteret er svært forskjellig mellom de afrikanske og asiatiske delene av utbredelsen. Den afrikanske underarten er hovedsakelig standfugl, men kan flytte seg lokalt etter hvor det finnes vann og mye insekter.

Mange asiatiske bestander er også standfugler i varme områder, mens fugler som hekker lenger nord, blant annet i deler av Pakistan, nordvestlige India og nærliggende områder, trekker sørover utenfor hekkesesongen. Trekkatferden varierer derfor geografisk gjennom utbredelsesområdet.

Hekketiden varierer innenfor det store utbredelsesområdet og sammenfaller ofte med perioder med regn og god tilgang på insekter. Reiret er en liten åpen kopp av mudderklumper og festes vanligvis til en vertikal eller skjermet flate under en bro, kulvert, tak, veranda, klippehylle eller lignende struktur. Begge kjønn bidrar til byggingen og fôrer reiret med gress, hår og fjær.

Kullet består vanligvis av to til fire egg. Rugingen varer rundt 14–16 dager, og hunnen står for mesteparten eller all rugingen i bestander der hekkingen er godt undersøkt, mens begge foreldrene mater ungene. Ungene forlater vanligvis reiret etter omtrent 16–22 dager; hos den asiatiske underarten H. s. filifera er rundt 15 dagers ruging og 16 dager i reiret dokumentert. Ungene fortsetter å bli matet etter at de har forlatt reiret.

Trådhalesvale er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har et svært stort utbredelsesområde i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia, og den globale bestandstrenden regnes som økende.

Evnen til å hekke på broer, kulverter og bygninger kan gi ekstra hekkemuligheter i menneskepåvirkede landskap. Lokale bestander er fortsatt avhengige av åpne områder med god tilgang på flygende insekter, særlig ved våtmarker og vassdrag.