Hinduvipe

Hinduvipe (Vanellus malabaricus) er en karakteristisk bakkelevende vadefugl fra det indiske subkontinentet. Voksne fugler er omtrent 26–28 cm lange og veier rundt 129–145 g. Oversiden er sandbrun, undersiden hovedsakelig hvit, og hodet har en svart hette som står i kontrast til en bred hvit øyenbrynstripe. De klart gule beina og de kjøttfulle gule hudlappene foran øynene er de tydeligste kjennetegnene.

Arten er mindre og sterkere knyttet til tørre, åpne områder enn den mer utbredte brillevipen (Vanellus indicus). Når den blir urolig, er den både synlig og høylytt, men i ro går den dempede brune oversiden godt i ett med tørr jord og kort gress.

Hinduvipen er en spesialist på åpne og forholdsvis tørre landskap. Den bruker kortvokste gressmarker, brakkmark, udyrket mark, glissent kratt, lekeplasser og lett dyrkede områder. Den kan også opptre ved dammer og elvekanter, men er langt mindre bundet til våt mark enn mange andre vadefugler.

En femårig studie gjennomført i 2019–2023 i Lucknow-distriktet, Uttar Pradesh, India, og publisert i 2025 fant at udyrket mark var klart mest brukt, mens elvemiljøer hadde færrest fugler. Det viser at tilsynelatende «ubrukte» åpne arealer kan være viktige leveområder for arten.

En diettstudie publisert i 2024 fra Lucknow-distriktet fant et sterkt leddyrdominert kosthold, med biller og insektlarver som særlig viktige sammen med fluer, kakerlakker og andre små virvelløse dyr. Tilgangen på byttedyr varierte med årstid og habitat.

Hinduvipen leter vanligvis etter mat ved å gå over åpen mark, stoppe opp for å undersøke bakken og hakke etter synlige byttedyr. En studie publisert i 2024 fra Lucknow-distriktet fant at denne måten å søke etter mat på dominerte på tvers av habitattyper, og næringssuksessen var høyest i udyrkede områder der byttedyrmengden var størst. Aktiviteten hadde tydelige topper morgen og kveld.

Arten sees gjerne i par eller små grupper, og små flokker forekommer særlig utenom hekkesesongen.

Hinduvipen hekker på bakken i åpne og eksponerte habitater. Reiret er en grunn fordypning, ofte omgitt eller foret med små steiner, tørre plantedeler eller annet lokalt materiale, og de spraglete eggene er godt kamuflert mot underlaget. Begge foreldrene deltar i ruging og reirforsvar, og hekkende par blir langt mer territoriale rundt egg og unger.

En femårig studie gjennomført i 2020–2024 i Lucknow-distriktet, Uttar Pradesh, India, og publisert i 2026 fulgte 189 reir. Gjennomsnittlig kullstørrelse var 3,43 egg, og rugetiden var i underkant av 29 dager. Hekke- og klekkesuksessen var høyest i udyrkede habitater, mens predasjon og jordbruksaktivitet var viktige årsaker til mislykkede reir. Andre regionale studier viser tilsvarende at tre eller fire egg er vanlig.

Ungene er reirflyktere, altså godt utviklet ved klekking, og forlater reirgropen kort tid etterpå. De finner maten selv under tett beskyttelse av foreldrene, som bruker alarmrop, aggressive utfall og avledningsatferd for å trekke potensielle rovdyr bort fra egg eller unger.

Hinduvipe er globalt klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste og er fortsatt vidt utbredt på det indiske subkontinentet.

I State of India's Birds regnes arten som lav bevaringsprioritet. Oppdateringen fra 2025 viser en langsiktig nasjonal nedgang på omtrent 32 %, mens den nyere årlige trenden er stabil. Som spesialist på åpne habitater kan arten påvirkes lokalt når udyrket mark og kortvokste naturgressmarker omdannes til intensivt jordbruk, byutvikling eller tettere trevegetasjon.