Her er et gammelt innlegg fra den forrige nettsiden min, skrevet mens jeg jobbet i Sør-Afrika, og en favoritt blant mange av dem som leste bloggen min den gangen (stort sett familie og venner). Jeg publiserte det første gang i august 2014.

Her kommer noen kloke ord fra en leopardforsker som aldri fikk se en eneste av leopardene han forsket på.

Den forskeren, vel … Det var meg! Etter et år uten en eneste leopardobservasjon har jeg blitt litt av en ekspert på akkurat dette.

Litt bakgrunn først. Jeg begynte å jobbe som leopardforsker i august året før, i Tembe Elephant Park og Ndumo Game Reserve i KwaZulu-Natal i Sør-Afrika. To reservater som bare er skilt fra hverandre av et lite, men litt fiendtlig lokalsamfunn (de er ikke spesielt begeistret for noen av parkene). Jobben min var, og er fortsatt, å finne ut hvor mange leoparder som finnes i begge reservatene, hva de spiser, hvilke habitater de foretrekker og hvordan de samhandler med andre store rovdyr som løver, hyener og afrikanske villhunder. Jeg har elsket store kattedyr og rovpattedyr så lenge jeg kan huske, så dette var en drøm som gikk i oppfyllelse! Endelig skulle jeg få tilbringe mer tid med de afrikanske kattedyrene jeg liker aller best, og attpåtil ha som jobb å dra ut og finne dem!

Hah! Skulle ønske det var så enkelt!

Spol tolv måneder frem til i dag, og jeg har fortsatt ikke sett en eneste sky leopard gjemt i buskene. Misforstå meg rett, jeg elsker fortsatt prosjektet og leopardene, men du kan sikkert forestille deg at det til tider er ganske frustrerende å aldri faktisk se dyrene man forsker på. Jeg føler at jeg kunne hatt omtrent like stor suksess med å forske på Bigfoot! Kanskje det burde bli mitt neste prosjekt? Heldigvis har jeg 40 viltkameraer som finner leopardene for meg, i hvert fall når elefantene ikke er opptatt med å leke med dem (kameraene, altså). Så i motsetning til Bigfoot vet jeg at leopardene er der. Jeg vet til og med at det finnes 30 leoparder bare i Tembe! Og jeg kan identifisere nesten hver eneste en av dem! Av en eller annen grunn gjør det hele bare enda mer frustrerende …

En av hunnene i Tembe, Koseshi, fotografert av et av viltkameraene mine mens hun ruslet langs veien midt på dagen! Frekkheten!

Så du kommer til Afrika og håper å se en leopard? Vel, basert på egen erfaring, her er hva du ikke bør gjøre:

Regel nummer 1. Dette er kanskje den viktigste regelen. Du må aldri ønske å se en leopard. Og du må i hvert fall aldri lete etter en! Hvis det er første gang du er i Afrika, har du flaks, for da vil du sannsynligvis se alt. Hvis du vil se elefanter, løver, sebraer eller noe helt annet, kan du være heldig og få en leopard på kjøpet. Slutt å lete, så dukker den opp, som folk sier her nede. Jeg har kommet til et punkt der jeg verken fysisk eller mentalt klarer å la være å lete, og det er nettopp problemet. Og hvis du oppdager at jeg sitter i samme safaribil som deg, vet du at du ikke kommer til å se en. Det er et bevist faktum!

Regel nummer 2. Denne er enkel. Du må aldri lete etter leoparder midt på dagen. Egentlig bør du ikke lete etter noe som helst på den tiden, bortsett fra tørste elefanter, for det er vanligvis for varmt til at dyr beveger seg rundt. Koseshi på bildet ovenfor gikk riktignok rundt på akkurat dette tidspunktet, men leoparder er svært nattaktive og beveger seg mest om natten, tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen. Noen er heldige og finner dem mens de gjør de merkeligste ting på de merkeligste tidspunktene, men det er ganske uvanlig. Er dagen kjølig, kan du selvsagt være heldig.

Regel nummer 3. Basert på mine erfaringer må du aldri prøve å spore den opp. Det fungerer kanskje for andre, men ikke for meg. Du kan finne så mange spor og tegn du bare vil, men leoparden kommer likevel ikke til å vise seg. Den sitter i stedet gjemt et sted og ler i smug av de elendige sporingsevnene dine, før den sannsynligvis hopper ut på veien bare noen minutter etter at du har passert.

Regel nummer 4. Du må aldri prøve å finne en på egen hånd, og aldri lete etter leoparder fra en «vanlig», lukket bil – særlig ikke hvis det er en Jeep. Det er det jeg har gjort, og det har åpenbart ikke fungert. Safaribilene til lodgen i Tembe ser derimot leoparder innimellom. Jeg antar at det skyldes at de kjører rundt i enorme, åpne Land Cruisere med opptil ti gjester. Flere øyne, bedre utsiktspunkt og alt det der …

Regel nummer 5. Denne siste regelen kommer fra en opplevelse jeg hadde for bare noen få dager siden. Hvis du hører alarmrop fra aper, må du ikke være dum og bare sitte der mens du desperat kikker rundt etter en leopard. Apene, i hvert fall marekattene, har et eget varselsrop for store kattedyr. Det er en umiskjennelig høy og oppstykket lyd som gjentas helt til de ikke lenger kan se katten (hør fra omtrent fem sekunder inn i denne lenken for å høre hva jeg mener. De bruker også dette ropet for løver). Jeg hørte akkurat denne lyden i Ndumo på onsdag. Siden det ikke finnes løver der og bare et par leoparder i hele parken, fikk jeg nærmest panikk. Det måtte bety at en leopard var i nærheten – i en park der noen har jobbet som rangere i tjue år uten å se en eneste. Jeg frøs helt til … Jeg kikket ut og lette og lette, og først da jeg endelig tok meg sammen og skjønte hvor apene faktisk ropte fra, dro jeg bort dit. Da jeg kom frem, var det for sent. Leoparden hadde allerede passert og forsvunnet inn i buskene … Likevel er en nesten-observasjon i Ndumo nesten det samme som å se den på ordentlig. Legger du til at jeg fant leopardavføring (bæsj, på godt norsk), regner jeg det som en ganske vellykket sporing!

Hvis du en dag befinner deg ute i bushen og «ikke» leter etter leoparder, bør du alltid være oppmerksom på to ting. Lytt etter alarmropene fra marekattene. Hvis det ikke er en leopard, kan det være en løve, og det er jo også kult å se. Den andre tingen er å holde nesen åpen for lukten av popcorn. Ja, popcorn! Duftmarkeringen til en leopard lukter akkurat som popcorn. Kjenner du den lukten ute i bushen, har en leopard nettopp vært der – eller den kan fortsatt være i nærheten.

Jeg må likevel avslutte med en liten suksesshistorie. Jeg klarte faktisk å se en leopard, riktignok bare et kort øyeblikk, i januar samme år på Eastern Shores i iSimangaliso (parken jeg bor ved når jeg ikke jobber i Tembe eller Ndumo). Takket være, vent på det … apene! Jeg var ute sammen med kjæresten min, parkert ved veikanten mens vi gjennomførte en fugletelling til skolearbeidet hennes, da vi hørte alarmropet bak oss inne i skogen. Vi kikket og kikket, men ingenting dukket opp. Plutselig, etter ti minutter, kom leoparden ut på veien omtrent 50 meter foran oss. Den så kort på oss før den krysset veien, og så var den borte. Det var ikke en av leopardene i forskningsprosjektet mitt, men det var en leopard! Jeg fikk også et bevis, selv om bildet ikke er spesielt imponerende. Det ble tatt i ren panikk og begeistring (jeg holdt nesten på å ødelegge telefonen i forsøket). Moralen i historien? Vær tålmodig. Det tok faktisk ti minutter før leoparden viste seg.

Der har du det! Nå vet du hvordan du ikke får se en leopard, og forhåpentligvis har jeg lært deg noe som en dag kan hjelpe deg med å finne en av disse fantastiske kattedyrene.

En liten tilføyelse til historien: Seks måneder etter at jeg skrev dette, avsluttet jeg prosjektet uten noen gang å få se en leopard i Tembe eller Ndumo. Jeg kom riktignok svært nær da en leopard nærmest brølte meg rett inn i øret mens hun gjemte seg bak noen busker, men jeg klarte selvfølgelig ikke å se henne (ja, jeg visste til og med nøyaktig hvilken leopard det var). På min aller siste dag på Eastern Shores, bare noen dager før jeg fløy hjem fra Sør-Afrika, fikk jeg endelig se karen på bildet nedenfor, ikke langt fra området der jeg så leoparden på bildet ovenfor. Det var også en hunn sammen med ham. Du kan jo forestille deg hvor glad jeg ble! Hvordan fant jeg ham, spør du? Noen turister hadde sett en leopard krysse veien. Da de ga opp å vente på at den skulle dukke opp igjen, ble jeg sittende i femten minutter – og så kom den tilbake. Igjen: Vær tålmodig!