Aksishjort

Aksishjort (Axis axis) er et middels stort hjortedyr som hører hjemme på det indiske subkontinentet. Den har en distinkt rødlig til gyllenbrun pels med hvite flekker. Voksne hanner har imponerende gevir som normalt grener ut i tre tagger. Disse gevirene felles årlig, og et nytt og ofte større sett vokser frem igjen. Aksishjorter når typisk en skulderhøyde på omkring 90 cm og veier mellom 50 til 85 kg. Hanner er større enn hunnene. Den unike flekkede pelsen skiller denne arten fra de fleste andre hjortearter, som sjelden beholder flekker inn i voksen alder.

Aksishjorter er primært gressetere, men de spiser også blader, frukt og grener fra busker og trær, spesielt i tørrsesongen når det er mindre gress tilgjengelig. De holder hovedsakelig til i tette løvskoger, åpne gressletter og områder i nærheten av vann. Arten tilpasser seg godt til ulike habitater, men trives best i områder med permanente vannkilder og god dekning for å kunne gjemme seg fra rovdyr.

Aksishjorter er dagaktive, men er mest aktive ved daggry og skumring. De er svært sosiale dyr, og danner grupper på opptil 100 individer, selv om mindre grupper på 10-20 er mer vanlig. Disse gruppene består vanligvis av hunner og deres unge, og hanner danner enten ungkarsgrupper eller blir ledere av haremlignende hunngrupper. Aksishjorter er kjent for å være smidige og årvåkne. De kommuniserer gjennom lyd, kroppsspråk og duftmarkering for å opprettholde samhold i gruppen og for å advare mot rovdyr, som tiger, leopard og asiatisk villhund.

I motsetning til mange andre hjortearter, har ikke aksishjort en brunstsesong, og hanner kan konkurrere om hunner hele året. Reproduksjonen er allikevel noe avhengig av klima, og topper seg gjerne i de kjøligere månedene. Etter en drektighetsperiode på omtrent 210-235 dager, føder hunnen en til to kalver. Moren gjemmer sine nyfødte i tett vegetasjon de første ukene, og besøker dem kun for å amme. Kalvene avvennnes etter seks måneders, men blir gjerne hos moren frem til neste avkom blir født. Aksishjorter har en levetid på omtrent 20-30 år i naturen.

IUCNs rødliste klassifiserer aksishjorten som livskraftig, noe som indikerer en stabil populasjon over hele artens naturlige utbredelsesområde. Til tross for trusler som tap av habitat, krypskyting og rovdyr, klarer aksishjorter seg godt på grunn av deres evne til å tilpasse seg en rekke habitater og fordi de forekommer i stort antall i flere beskyttede naturområder. I enkelte lokale populasjoner forekommer det allikevel en nedgang i antall, da hovedsakelig på grunn av avskoging og andre menneskelige påvirkninger, noe som gir lokale behov for bevaringsinnsats.