Skoggenett

Skoggenett (Genetta fieldiana), også kjent som pantergenett eller storflekket genett, er et slankt og langhalet rovpattedyr i snikekattfamilien. Pelsen varierer fra lyst gulgrå til varmere brun, med store rustbrune til svarte flekker og ringtegnet hale. Tegningene er ofte svakere i tørre områder og tydeligere i fuktigere habitater.

Arten ligner både europagenett (Genetta genetta) og kappgenett (Genetta tigrina). Sammenlignet med europagenett har den vanligvis større flekker og mangler en tydelig hårkam langs ryggen, mens kappgenetten som regel er mørkere og har et annet mønster på bein og kropp. Kroppslengden er omtrent 49–60 cm, i tillegg til en hale på 42–50 cm, og voksne dyr veier i snitt omkring 1,8 kg.

Arten var lenge kjent som Genetta maculata, et navn som fortsatt brukes i IUCNs vurdering og mye av den eldre faglitteraturen. Mammal Diversity Database bruker nå Genetta fieldiana, fordi maculata allerede var opptatt av et eldre zoologisk navn og den internasjonale kommisjonen for zoologisk nomenklatur avslo å bevare navnet for denne arten.

Endringen gjelder navnebruk og betyr ikke at dette er en nylig oppsplittet art. Eldre opplysninger under navnet G. maculata er derfor fortsatt relevante for samme art.

Skoggenetten lever i regnskog, vegetasjon langs elver, skoglandskap, kratt, savannemosaikk, jordbruksområder og til og med forsteder. Tett vegetasjon er viktig som skjul, og i de tørrere delene av utbredelsen er arten sterkt knyttet til vann og vegetasjonsrike bekkedrag og elveløp.

På dagtid hviler den på skjulte steder som trær, tette busker, bergsprekker, forlatte hi og av og til bygninger. Evnen til å klatre gjør at den kan utnytte både bakken og høyere vegetasjon som skjul.

Skoggenetten er opportunistisk i matveien. Gnagere og insekter er viktige, men dietten kan også inneholde andre virvelløse dyr, reptiler, amfibier, småfugler og egg, fisk, frukt, frø og bær. Kostholdet varierer derfor mye med hva som er tilgjengelig lokalt, og arten er ikke spesialisert på én bestemt type føde.

Nyere kamerafellestudier fra Republikken Kongo dokumenterte genetter som gjentatte ganger gikk inn i en flaggermushule og spiste flaggermus, et godt eksempel på hvor fleksibelt arten kan utnytte lokale matkilder.

Arten er hovedsakelig nattaktiv, solitær og territoriell, selv om leveområdene kan overlappe og dyr av og til observeres i par. Aktiviteten begynner normalt rundt solnedgang, mens dagen tilbringes på en skjult hvileplass.

Skoggenetten jakter både på bakken og i vegetasjonen og bruker sniking, raske bevegelser og stor smidighet for å fange små byttedyr. Den er en dyktig klatrer og kan bevege seg i trær når den søker mat, forflytter seg eller søker skjul, men bruker også mye tid på bakken.

Urin, avføring og sekret fra duftkjertler brukes til kommunikasjon og territoriemarkering. Felles latriner kan fungere som steder der nabodyr får informasjon om hverandre uten at de trenger å møtes direkte.

Paringstiden varierer gjennom det store utbredelsesområdet. I det sørlige Afrika er fødsler oftest rapportert fra oktober til desember, med en mindre topp fra mars til mai. Et kull består vanligvis av to til fem unger, som fødes i et beskyttet rede eller hi.

Ungene fødes blinde og er avhengige av moren. Det finnes fortsatt lite detaljert kunnskap fra felt om drektighet, utvikling og foreldreomsorg, og tall fra fangenskap eller nært beslektede genetter bør ikke uten videre overføres til ville skoggenetter.

Arten er vurdert som livskraftig på IUCNs rødliste, under det tidligere navnet Genetta maculata. Den har stor utbredelse, finnes i mange verneområder og tåler en rekke menneskepåvirkede landskap.

Det finnes ingen store trusler som gjelder hele utbredelsesområdet. Påkjørsler, jakt og fangst, forfølgelse ved hønsehold og angrep fra tamme eller forvillede hunder og katter kan påvirke lokale bestander, men den globale bestanden er ikke presist tallfestet og arten er fortsatt vidt utbredt.