Nakkeflikkameleon

Nakkeflikkameleon (Chamaeleo dilepis) er en middels stor til stor afrikansk kameleon som kan bli omkring 35 cm lang inkludert halen. Det mest karakteristiske trekket er de to bevegelige nakkeflikene bak hodet. En lys stripe eller serie med lyse flekker langs kroppssiden er også typisk, selv om farge og mønster varierer betydelig mellom individer og bestander.

Som andre kameleoner har den uavhengig bevegelige øyne, gripeføtter og gripehale som sammen gjør den svært godt tilpasset langsom bevegelse gjennom busker og trær. Hunnene blir vanligvis større enn hannene i sørafrikanske bestander.

Nakkeflikkameleon tilhører et taksonomisk uavklart artskompleks. Genetiske undersøkelser publisert i 2022 fant tre tydelige linjer innen Chamaeleo dilepis som kan representere separate arter, men disse samsvarte dårlig med de åtte underartene som tradisjonelt har vært anerkjent.

Det er foreløpig ikke grunnlag for å dele disse linjene formelt i egne arter fordi mer dokumentasjon trengs. En gjennomgang fra 2026 konkluderte også med at en nylig foreslått art ikke var godt nok skilt fra de andre formene til å kunne anerkjennes som egen art, og behandlet roperi og martensi igjen som underarter av C. dilepis. Arten behandles derfor fortsatt som én art i Reptile Database, men med betydelig uavklart geografisk variasjon.

Nakkeflikkameleonen er særlig knyttet til savanne, åpent skoglandskap, buskmark og andre relativt åpne habitater med busker og trær. Den finnes også langs skogkanter og i vegetasjon i enkelte landbruks- og byområder.

Arten lever hovedsakelig i vegetasjonen, men individene går regelmessig ned på bakken for å krysse mellom busker og trær. En studie publisert i 2020 på Telperion Nature Reserve i Sør-Afrika viste at høyden og typen vegetasjon som brukes endrer seg gjennom året med temperatur, nedbør og plantestruktur.

Leddyr dominerer kostholdet. En studie publisert i 2012 fra det sørlige Afrika fant at gresshopper, sirisser og andre rettvinger var særlig viktige både i antall og volum, etterfulgt av biller.

En lang rekke andre insekter og leddyr tas også. Virveldyr er svært sjeldne byttedyr, men både en skink og en gekko er funnet i mageinnhold, og enkelte tilfeller av kannibalisme er dokumentert. Byttestørrelse og tilgjengelighet endrer seg med årstid og vegetasjonen kameleonen bruker.

Hvert øye kan undersøke store deler av omgivelsene uavhengig mens kameleonen sitter nesten helt stille. Når et mulig byttedyr velges, rettes begge øynene mot målet og gir presis informasjon om avstanden.

Den klebrige tungen skytes deretter raskt fram mot byttet og kan gripe dyr langt utenfor rekkevidden til kjevene. Denne sitte-og-vente-strategien gjør at kameleonen kan jakte effektivt uten store bevegelser som ellers ville avslørt den for byttedyr eller predatorer.

Nakkeflikkameleoner er dagaktive og hovedsakelig solitære. Langsomme bevegelser, kryptisk kroppsholdning og farge hjelper dem med å forbli lite synlige, mens soling og skifte mellom sol og skygge brukes til å regulere kroppstemperaturen.

Fargeskifte har flere funksjoner. Temperatur, lys, stress og sosial sammenheng kan alle påvirke farge og mønster. Mørkere farger kan øke opptaket av solvarme, mens sterke kontrastmønstre brukes i møter med rivaler eller potensielle partnere.

De to nakkeflikene inngår også i signalsystemet. En truet kameleon eller et individ i møte med en rival kan løfte dem, flate ut eller gjøre kroppen større og endre farge for å virke mer imponerende.

I det sørlige Afrika er reproduksjonen hovedsakelig konsentrert til vår og sommer. En studie publisert i 2012 av museumsmateriale viste at hunnene var større enn hannene, og at større hunner produserte større eggkull. Dette kan være med på å forklare hvorfor stor kroppsstørrelse har utviklet seg hos hunnene.

I den samme studien var gjennomsnittlig kullstørrelse 44,2 egg, med 19–74 registrert. Hunnen går ned på bakken og graver en omtrent 15–30 cm dyp tunnel i fuktig jord før eggene legges og dekkes til. Embryoutviklingen går svært langsomt: eggene overvintrer med en periode med embryonal diapause, en midlertidig pause i embryoutviklingen, og i naturen kan det ta opptil 377 dager før de klekker. Denne forsinkelsen bidrar til at ungene kommer fram når forholdene igjen er gunstige. Ungene får ingen foreldreomsorg etter klekking.

Nakkeflikkameleonen har lenge vært en del av den internasjonale handelen med levende reptiler og står på CITES vedlegg II, slik at internasjonal kommersiell handel er regulert. Viltfangst har historisk vært særlig viktig i deler av Øst-Afrika.

En studie fra 2024 av den internasjonale kameleonhandelen viste at den rapporterte handelen med viltfangede dyr falt betydelig mellom 2000 og 2019, mens andelen oppdrettede dyr økte. Ulovlig eller dårlig dokumentert handel forekommer likevel fortsatt.

Nakkeflikkameleon er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste, noe som gjenspeiler det svært store utbredelsesområdet, lokal tallrikhet og evnen til å tåle enkelte menneskepåvirkede habitater.

Vurderingen behandler det vidt utbredte komplekset som én art. Genetiske studier viser imidlertid betydelig kryptisk mangfold – genetisk forskjellige linjer som ser svært like ut – og dersom noen av disse senere skilles ut som egne arter, vil de kunne ha langt mindre utbredelsesområder enn C. dilepis slik arten avgrenses i dag.