Østafrikansk leddskilpadde

Østafrikansk leddskilpadde (Kinixys zombensis) er en mellomstor afrikansk landskilpadde fra skog, savanne og kystskog, og store individer kan nærme seg omkring 30 cm i skjoldlengde. Den bakerste delen av ryggskjoldet har et bevegelig hengsel som gjør at dyret kan senke baksiden av skallet over bakbeina og halen. Voksne er vanligvis mørkebrune til gulbrune, ofte med lysere partier midt på skjellplatene, men mønsteret kan blekne med alderen.

Hannene blir gjerne større og har et konkavt bukskjold, mens hunnene har flatere underside av skallet. De fleste individene har fem klør på hver framfot. Arten ble lenge regnet som en del av bells leddskilpadde (Kinixys belliana) og kan ligne svært mye på denne, men skiller seg blant annet i gjennomsnittlig størrelse, skallproporsjoner og deler av fargemønsteret.

Østafrikansk leddskilpadde ble historisk behandlet som en underart eller geografisk form innen Kinixys belliana. Genetiske og morfologiske undersøkelser viste senere at dette brede artsbegrepet omfattet flere tydelige evolusjonære linjer, og K. zombensis regnes nå som en egen art.

En mitokondriell studie publisert i 2025 ga ytterligere støtte til skillet mellom K. zombensis og K. belliana. Eldre registreringer publisert under det brede navnet K. belliana kan derfor vise til forskjellige arter, og historiske opplysninger om utbredelse, forekomst, reproduksjon og trusler må tolkes med dagens artsgrenser i bakhodet.

Østafrikansk leddskilpadde lever i en bred overgangssone mellom fuktigere skog og tørrere savanne. Habitatene omfatter miombo og annen løvskog, kystskog og kratt, tresavanne og områder med tett gress og løvstrø.

En feltstudie i Tarangire-økosystemet i Tanzania fant høyere tetthet av skilpadder der trekronedekket og mengden gress var større. Nedbøren de siste månedene hadde mindre betydning enn nedbøren i den foregående regntiden, noe som viser at vegetasjonsstruktur og fuktighetsforhold over lengre tid kan ha stor betydning for hvor godt et område egner seg.

Kostholdet er altetende og varierer med hva som er tilgjengelig lokalt. Blader, gress, blomster, røtter, nedfallsfrukt og sopp spises sammen med meitemark, snegler, insekter og andre små virvelløse dyr. Små amfibier og åtsel kan også tas opportunistisk.

Frukt og sopp kan bli særlig viktige når de finnes i store mengder, mens meitemark, snegler og insekter utvider kostholdet utover plantemateriale. Denne fleksibiliteten gjør at skilpadden kan utnytte habitater som endrer seg sterkt mellom regn- og tørketid.

Østafrikansk leddskilpadde finner hovedsakelig mat på bakken og beveger seg langsomt gjennom løvstrø, gress og lav vegetasjon. Den undersøker nedfallsfrukt, sopp, plantemateriale og smådyr som den møter underveis.

Tilgangen på mat endrer seg med nedbør og årstid, og individene kan derfor bruke mer tid på bevegelse og næringssøk i våtere perioder når fersk plantevekst, sopp og virvelløse dyr blir mer tilgjengelige.

Arten lever hovedsakelig på bakken og er vanligvis solitær. Aktiviteten øker i varmt og fuktig vær, særlig under og etter regn, mens dyrene ofte søker skjul under vegetasjon, i løvstrø, under stokker eller i grunne skjulesteder i tørre eller svært varme perioder.

Hengselet i skallet er en viktig del av forsvaret. Når skilpadden trues, trekker den inn beina og senker den hengslede bakdelen av ryggskjoldet over bakparten og halen. Det kraftige skallet og den kamuflerende fargen gir ytterligere beskyttelse når dyret ligger stille.

Reproduksjonen er tydelig sesongpreget og knyttet til regntiden, men feltdata for arten er fortsatt begrensede. Hunnen graver ned hardskallede egg i grunne reir i jorden.

Inkubasjonen er lang og påvirkes sterkt av temperatur og fuktighet og varer i flere måneder. Ungene er selvstendige fra klekking og får ingen foreldreomsorg.

Østafrikansk leddskilpadde brukes som mat og til tradisjonelle formål i deler av utbredelsen og inngår også i handel med levende dyr. Fordi arten historisk ble gruppert sammen med andre leddskilpadder, viser eldre handels- og innsamlingsregistre ikke alltid hvilken art som faktisk var involvert.

Rydding av skog til jordbruk, trekullproduksjon og bosetting kan fjerne både mat og skjul, mens veier og direkte innsamling gir ytterligere dødelighet. Virkningen varierer mye gjennom utbredelsen og er størst der habitattap og høsting skjer samtidig.

Østafrikansk leddskilpadde er ikke vurdert som egen art på IUCNs rødliste og har derfor ingen offisiell global IUCN-kategori. Turtle Taxonomy Working Group vurderte Kinixys zombensis provisorisk som sårbar i 2013 på grunn av tap og forringelse av leveområder, men dette var en foreløpig vurdering fra spesialistgruppen og ikke en IUCN-vurdering.

I Sør-Afrika er arten regionalt vurdert som livskraftig og forekommer i flere verneområder, selv om leveområder utenfor verneområdene ofte er forringet. Fordi K. zombensis historisk ble inkludert i det bredere artsbegrepet K. belliana, kan eldre registreringer og vurderinger ikke alltid knyttes sikkert til arten slik den avgrenses i dag. Den globale bestandsstørrelsen og bestandsutviklingen er derfor fortsatt dårlig kjent.