Bare 1,25 km² av Hawassasjøen ble modellert som egnet hekkehabitat for afrikabladhøne
Forskning · Økologi
Forskere som kartla hekkeområder rundt Hawassasjøen i Etiopia fant at egnet hekkehabitat for afrikabladhøne (Actophilornis africanus) var begrenset og i stor grad samlet langs enkelte deler av innsjøbredden.
Studien brukte 78 feltbekreftede reirlokaliteter registrert i hekkesesongene fra juni til oktober i 2022, 2023 og 2024. Forskerne undersøkte tilgjengelige deler av strandsonen fra båt og brukte en såkalt MaxEnt-modell basert bare på kjente reirfunn. Modellen sammenligner miljøforholdene ved reirene med mange bakgrunnspunkter i studieområdet og lager et sammenhengende kart fra lav til høy relativ egnethet. Åtti prosent av reirpunktene ble brukt til å bygge modellen og de resterende 20 % til å teste hvor godt den fanget forholdene ved kjente reir.
Bare 1,25 km² ble modellert som egnet hekkehabitat
Modellen identifiserte 1,25 km² egnet hekkehabitat, tilsvarende omtrent 1,2 % av Hawassasjøens totale areal. De best egnede områdene var forholdsvis små og fragmenterte, med de tydeligste konsentrasjonene langs den sørøstlige bredden nær Sallaka, Referal og Loqe.
Modellert egnet hekkehabitat rundt Hawassasjøen. Figur 5 fra Ayano et al. (2026) · CC BY 4.0.
Nedbør i hekkesesongen hadde størst variabelbetydning i modellen, etterfulgt av temperatur, avstand til andre reir av afrikabladhøne, høyde over havet, avstand til bosetninger og helning. Rangeringen viser hvor mye hver variabel påvirket modellens prediksjoner; den betyr ikke for eksempel at en bestemt prosentandel av hekkingen «skyldes» nedbør. At avstand til andre reir var viktig viser først og fremst at reirene var romlig samlet i de samme gunstige strandsonene, ikke i seg selv at fuglene aktivt søkte nærhet til andre hekkende individer. Egnet hekkehabitat var særlig knyttet til flate strandsoner rundt 1 647 meter over havet. Forfatterne knytter mønstrene for nedbør og temperatur til sesongvariasjoner i vannstand, vannvegetasjon og mattilgang i hekketiden.
Afrikabladhøne bygger reir på flytende vegetasjon i grunne ferskvannsområder. Langs Hawassasjøen finnes blant annet vannliljer, flytende gress og dunkjevler som gir underlag for reirene. Fordi reirene ligger i et dynamisk våtmarksmiljø, kan endringer i vannstand og vegetasjonsstruktur direkte påvirke hvor fuglene kan hekke.
Ti kilometer strandlinje kunne ikke undersøkes
Forskerne undersøkte omtrent 37 km av Hawassasjøens rundt 47 km lange strandlinje. Omtrent 10 km, hovedsakelig i nord, kunne ikke undersøkes trygt på grunn av begrenset tilgang med båt og forekomst av flodhester. Forfatterne understreker derfor at habitatmønstrene gjelder de undersøkte delene av innsjøen og ikke uten videre kan overføres til områdene som ikke ble kartlagt.
Egnet hekkehabitat er ikke det samme som hekkesuksess eller bestandsstørrelse
De presiserer også at studien modellerte egnetheten til hekkehabitatet, ikke hekkesuksess eller bestandsstørrelse. Hekkesuksess, forurensning og predasjon inngikk ikke i modellen, og forfatterne anbefaler at framtidige studier inkluderer disse faktorene.
Studien konkluderer med at vern av de identifiserte strandsonene kan bidra til å opprettholde den lokale hekkebestanden og gi et utgangspunkt for å følge hvordan habitat- og klimaendringer påvirker afrikabladhøne ved Hawassasjøen. Studien ble publisert i Ecologies 9. juni 2026.
Bilde: Francesco Veronesi — afrikabladhøne ved Baringosjøen i Kenya; representativt artsbilde, ikke fra feltstudien ved Hawassasjøen. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde
Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI·
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
