Nærhet til vann var sterkeste forklaringsvariabel for villsvinforekomst i Argentinas Monteørken
Nærhet til vann var den sterkeste forklaringsvariabelen for forekomst av villsvin (Sus scrofa) i Argentinas Monteørken, mens døgnaktiviteten var forskjellig mellom et vernet reservat og et nærliggende beitet privatområde. Studien undersøkte hvordan et invasivt pattedyr som fysiologisk er dårlig tilpasset tørre forhold kan klare seg i et ørkenpreget landskap der arten har vært etablert siden 1980-årene.
Forskerne brukte 98 kamerafellestasjoner i Ñacuñán biosfærereservat og på et tilgrensende privat beiteområde. Forekomstmodeller beregnet sannsynligheten for at villsvin brukte en lokalitet og knyttet kameraregistreringene til miljøvariabler og menneskelig påvirkning. Dette beskriver hvor dyrene sannsynligvis forekom eller brukte områder; det er ikke et estimat på bestandsstørrelse.
Nærhet til vann var den sterkeste forklaringsvariabelen
Lokaliteter nærmere vannkilder hadde høyest beregnet forekomst av villsvin. Variabler knyttet til menneskelig aktivitet hadde samtidig signifikante negative sammenhenger med forekomst.
Vannresultatet er særlig viktig i dette tørre landskapet fordi det er etablert permanente kunstige vanningspunkter for husdyr. Forfatterne mener slike stabile vannkilder kan gjøre ellers sterkt vannbegrensede områder mer brukbare for villsvin og hjelpe den invasive bestanden med å opprettholde forekomst.
Aktivitetstiden skiftet mellom reservatet og beiteområdet
De to områdene hadde bare moderat overlapp i døgnaktiviteten, og tidsfordelingen var statistisk forskjellig. I reservatet var registreringene hovedsakelig fordelt mellom skumrings- og nattaktivitet, begge med omkring 38,9 %. På beiteområdet var villsvinet hovedsakelig nattaktivt, med 50 % av registreringene om natten.
Forfatterne tolker dette fleksible aktivitetsmønsteret som en del av artens atferdsmessige respons på både varmestress og møter med mennesker. Den sterkere nattaktiviteten på beiteområdet er forenlig med at dyrene unngår menneskelig aktivitet, mens tilgang til vann er sentral i begge arealtypene.
Studien viser dermed ikke at vanntilgang alene bestemmer bestandsstørrelse eller utbredelsesvekst. Den viser at nærhet til vann hang sterkt sammen med hvor villsvin forekom, og at aktivitetstidspunktet skiftet mellom ulike forvaltningsmiljøer. Innenfor denne rammen kan permanente vanningspunkter for husdyr utilsiktet gjøre tørre landskap lettere å bruke for villsvin og skape forhold som støtter videre spredning.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.