Bengalråke

Bengalråke (Coracias benghalensis) er en robust og fargerik råke fra Sør- og Sørvest-Asia. Den blir omkring 30–34 cm lang og veier omtrent 160–175 g. Når fuglen sitter er fjærdrakten for det meste brunlig med lyseblå isse og blågrønn underside, men i flukt kommer markante bånd av turkis, dypblått og fiolett til syne på vinger og hale. Hann og hunn er svært like i fjærdrakten.

Lenger øst erstattes arten av den nært beslektede indokinaråken (Coracias affinis), som generelt er mørkere, har et mer lilla halsparti og avvikende ansiktstegninger. De to ble tidligere ofte regnet som samme art, men behandles nå som separate arter.

Bengalråke foretrekker åpne landskap der høye utkikksposter gir god oversikt over kort vegetasjon eller bar mark. Arten bruker gressmark, jordbruksland, åpen skog, kratt, landsbykanter og områder langs veier, der trær, stolper og ledninger fungerer som gode utkikksposter.

Åpne naturtyper og jordbrukslandskap er viktige i store deler av utbredelsen. Eldre trær har også stor verdi selv i svært åpne områder fordi arten er avhengig av eksisterende hulrom til hekking.

Store insekter dominerer kostholdet, særlig biller, gresshopper, sirisser og andre større leddyr. Små øgler, frosker og andre små virveldyr tas også.

Det meste av byttet tas gjennom sitt-og-vent-jakt. Bengalråken speider fra en åpen utkikkspost, flyr eller stuper ned for å gripe bytte på eller nær bakken og vender ofte tilbake til en sitteplass før neste jaktforsøk. Studier fra jordbrukslandskap bekrefter den sterke bruken av åpne utkikksposter og bakkenære byttedyr.

Utenom hekkingen sees fuglene ofte alene eller i par og kan sitte lenge synlig på ledninger, stolper eller nakne greiner. De hese ropene høres gjerne under korte territorielle møter eller når fuglene varsler.

Hekkingen foregår hovedsakelig om våren og tidlig på sommeren, men tidspunktet varierer gjennom utbredelsesområdet. Kurtisen og den territorielle markeringen omfatter den spektakulære flygeoppvisningen som har gitt råkene det engelske gruppenavnet «rollers»: fuglen stiger, stuper og svinger brått mens den gjentatte ganger ruller eller vipper fra side til side, slik at de sterke blå fargene i vingene blinker mot himmelen. Oppvisningen kombineres gjerne med kraftige, hese rop.

Bengalråke er en sekundær hulruger som bruker naturlige hulrom i trær og palmer, gamle hakkespetthull og av og til hulrom i bygninger. Eldre trær med egnede hulrom er derfor viktige også i ellers åpne jordbrukslandskap.

Kullene består vanligvis av tre til fem hvite egg. Rugingen varer omkring 17–20 døgn, og hunnen står for mesteparten av rugingen, mens begge foreldrene bidrar i omsorgen for ungene. Ungene oppholder seg i hulrommet i omkring en måned før de blir flygedyktige.

I deler av India er bengalråken kjent som Neelkanth eller med beslektede lokale navn og har lenge vært knyttet til religiøs symbolikk og forestillinger om hell. Det regnes flere steder som lykkebringende å se fuglen under Dussehra eller Vijayadashami, blant annet gjennom tradisjoner som knytter den til guden Shiva.

Arten har også sterk regional symbolverdi og er utpekt som delstatsfugl flere steder i India. Denne kulturelle synligheten har gjort den til en av de mest kjente fuglene i åpne indiske landskap, selv om enkelte tradisjoner rundt arten også har skapt bevaringsproblemer.

Bengalråke er klassifisert som nær truet på IUCNs rødliste. Arten ble flyttet fra livskraftig etter at nyere data viste omfattende tilbakegang i betydelige deler av det store utbredelsesområdet.

Indiske overvåkingsdata publisert i 2025 anslår en nasjonal langtidstilbakegang på omkring 42 % og en nyere årlig nedgang på omtrent 3,8 %. Arten finnes fortsatt over et svært stort område og står fortsatt i kategorien moderat bevaringsprioritet som ble satt i India i 2023.

De konkrete årsakene til tilbakegangen er fortsatt ikke fullt ut forstått og varierer trolig mellom regioner. Tap og omforming av åpne landskap, endringer i jordbruket, bruk av sprøytemidler, redusert tilgang på insektbytte og tap av eldre trær med reirhulrom kan alle bidra.

Kulturell utnyttelse kan gi et mer direkte lokalt press. Enkelte steder har fugler blitt fanget for framvisning eller utslipp under festivaler fordi det regnes som lykkebringende å se en Neelkanth. Slik fangst kan føre til skader, stress eller dødelighet og er ulovlig etter indisk viltlovgivning.

Bengalråke er beskyttet gjennom Schedule II i Indias Wildlife (Protection) Act. Det er derfor viktig å hindre fangst og handel der festivalrelatert fangst fortsatt forekommer.

Bevaring av åpne naturtyper og eldre trær med reirhulrom, redusert unødvendig sprøytemiddelbelastning i jordbrukslandskap og bedre bestandsovervåking kan alle være gunstig for arten. Det trengs fortsatt bedre kunnskap om hva som driver nedgangen for å identifisere hvilke påvirkninger som begrenser bestandene mest.