To avføringstester hadde bare 11,1–56,5 % sensitivitet for innvollsparasitter hos gullsjakal
To vanlige avføringstester påviste flere viktige innvollsparasitter hos gullsjakal (Canis aureus), men overså mange infeksjoner som ble funnet ved direkte undersøkelse av tarmen, viser en italiensk studie publisert på nett 3. juni 2026. Forskerne undersøkte om ikke-invasiv prøvetaking fra avføring kan gi pålitelig parasittovervåking når arten fortsetter å spre seg i Europa. Dette er viktig fordi gullsjakaler kan dele innvollshelminter — parasittiske ormer — med andre ville og tamme hundedyr, og flere av parasittene har betydning for dyre- eller folkehelse.
Tarminnhold og tilhørende avføringsprøver fra 84 gullsjakaler ble undersøkt. Kadavrene var samlet inn gjennom helseovervåking av vilt i Friuli-Venezia Giulia i det nordøstlige Italia mellom 2009 og januar 2025, etter påkjørsler.
Avføringstestene hadde lav til middels sensitivitet
Forskerne sammenlignet to kopromikroskopiske metoder, altså mikroskopiske metoder for å påvise parasittegg i avføring: en flotasjonsteknikk og Mini-FLOTAC. De ble vurdert opp mot en metode der voksne innvollsormer hentes ut direkte fra tarmen ved skraping, filtrering og telling. Avføringsmetodene påviste egg fra Toxocara canis, Trichuris vulpis, strongylider, arter i slekten Mesocestoides og arter i slekten Taenia.
For rundormgruppene påviste testene 28,6 til 56,5 % av infeksjonene som ble funnet ved tarmundersøkelsen. For de to bendelormgruppene var sensitiviteten lavere, 11,1–29,4 %. Spesifisiteten varierte fra 85,7 til 100 %, så falske positive resultater var forholdsvis uvanlige, men en negativ avføringsprøve kunne ikke utelukke infeksjon. Estimatene for sjeldnere parasitter var usikre fordi få dyr var smittet. Flere mindre vanlige ormearter som ble funnet ved direkte tarmundersøkelse, ble ikke påvist i avføringsprøvene i det hele tatt, mens egg fra ikter ikke var mål for avføringstestene.
Flotasjon ble brukt på 79 prøver og Mini-FLOTAC på 50, hvorav 45 ble undersøkt med begge metoder. De to avføringsmetodene hadde samlet sett svært lik ytelse. Samsvaret mellom dem var høyt og varierte fra 87 % for strongylider til 100 % for T. canis og Mesocestoides-arter.
Eggtelling gjenspeilte ikke sikkert antallet voksne parasitter
Større mengder voksne parasitter økte vanligvis ikke sannsynligheten for påvisning i avføring. Strongylider undersøkt med flotasjon var et unntak. Kvantitative eggtellinger med Mini-FLOTAC viste heller ingen konsekvent lineær sammenheng med antallet voksne parasitter.
Forfatterne advarer derfor mot å bruke eggtelling i avføring som et direkte mål på parasittmengden hos enkeltindivider. På bestandsnivå konkluderer de likevel med at avføringsprøver kan være nyttige i epidemiologisk overvåking dersom studiene bruker tilstrekkelig store utvalg og korrigerer prevalensestimatene for testenes kjente sensitivitet og spesifisitet.
Sykdom, parasitter & mikrobiologi
Lignende nyheter
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Nesten tre av fire trekkende rødvingetroster hadde flått under to milde belgiske høster
Flått ble funnet på 72,9 % av 284 rødvingetroster på sent høsttrekk i Belgia; 12,9 % av 698…
Les saken →
Gråkråke var knyttet til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl i Europa
ECDC–EFSA-rapporten fra september knyttet gråkråke til 87 rapporterte vestnilvirusutbrudd hos fugl, skjære til 70 og svartkråke til 18,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.