Brunmusfugler fraktet bomullsfrø opptil 449 meter til reirene
Brunmusfugler (Colius striatus) i Eswatini samlet aktivt inn vill bomull til reirene sine og fraktet samtidig bomullsfrø flere hundre meter fra morplantene. En studie som først ble publisert i Oikos 15. mars 2026, viser at reirbygging kan fungere som en form for langdistansespredning av frø kalt caliochory: dyr flytter frø når de frakter plantemateriale til reirene sine.
Forskerne studerte brunmusfugl og rødmaskemusfugl (Urocolius indicus) i Mbuluzi Game Reserve nordøst i Eswatini i hekkesesongen 2023–2024. Fuglene brukte fibre fra vill bomull (Gossypium herbaceum) som mykt reirmateriale.
Ni reir inneholdt til sammen 602 bomullsfrø
Etter at hekkeforsøkene var avsluttet, samlet forskerne inn og undersøkte 25 reir av brunmusfugl og to reir av rødmaskemusfugl. Sju av brunmusfuglreirene og begge reirene av rødmaskemusfugl inneholdt bomullsfibre, og all bomullen som ble undersøkt inneholdt fortsatt frø. Til sammen fant forskerne 602 bomullsfrø i de ni reirene, med mellom åtte og 215 frø i hvert reir.
For å finne ut hvor bomullen kom fra, fargemerket forskerne 1 882 frø på 18 bomullsplanter og i ni gamle reir. Når merkede frø senere dukket opp i aktive reir, kunne de beregne den minste avstanden bomullen var blitt fraktet. Brunmusfuglene hadde flyttet merkede frø mellom 9 og 449 meter, mens de to reirene av rødmaskemusfugl inneholdt frø som var fraktet mellom 548 og 1 020 meter. Dette er minsteavstander målt i rett linje, og forfatterne påpeker at umerkede bomullsfibre kan ha kommet fra kilder utenfor kjerneområdet som ble undersøkt. Hos brunmusfugl var den lengste transporten også større enn artens vanlige daglige bevegelsesradius i hekkesesongen på omkring 100–300 meter.
Kameraer bekreftet at fuglene fraktet bomullen bevisst
Kameraer ved brunmusfuglreir viste at bomullen ikke bare havnet der tilfeldig. Forskerne registrerte 23 tilfeller der fugler bevisst kom til reiret med bomull i nebbet. I mange tilfeller ga fuglen som ankom med bomull, materialet videre til en annen fugl ved reiret, som deretter arbeidet det inn i reirkonstruksjonen.
Fuglene gjenbrukte også bomull fra gamle reir. I ett dokumentert tilfelle hentet en fargemerket brunmusfugl bomull fra et forlatt reir, og de merkede frøene fra dette materialet ble senere funnet i et annet aktivt reir. Enkelte frø kan dermed bli fraktet videre på nytt etter den første transporten fra en bomullsplante.
Forfatterne konkluderer med at bomullsfibrene kan bidra til frøspredning fordi fuglene aktivt oppsøker dem som reirmateriale. Når reirene senere brytes ned og faller fra hverandre, havner frøene et stykke unna morplantene. Forskerne mener avstandene de observerte kan være større enn det frøene normalt ville klart ved hjelp av vind alene.
Om begge parter har fordel av samspillet er fortsatt uavklart
Studien reiser også et bredere evolusjonært spørsmål. Forskerne foreslår at bomullsfibrene kan være fordelaktige for plantene ved å få dyr til å transportere frøene, men understreker at studien ikke viser at samspillet er gjensidig fordelaktig. Å undersøke om både bomullsplantene og fuglene faktisk får en målbar fordel av dette, er ett av de neste stegene forfatterne peker på.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.