Bengalhubro

Bengalhubro (Bubo bengalensis) er en stor hubro fra det indiske subkontinentet. Voksne fugler blir omtrent 50–56 cm lange, har et vingespenn på rundt 110–138 cm og veier vanligvis omkring 1,1–1,7 kg. Fjærdrakten er rikt mønstret i brunt, beige og svart, med tydelige øredusker, oransjegule øyne og et lyst ansikt.

En markant hvit strupeflekk blir særlig synlig når fuglen roper og blåser opp strupen. Arten ligner vår egen hubro (Bubo bubo), men er mindre og har ofte varmere og mer rødbrune toner. Den kraftig mønstrede fjærdrakten gir svært god kamuflasje mot tørr stein og kratt.

Bengalhubro er sterkt knyttet til steinete landskap. Klipper, åser, raviner, steinbrudd, blokkmark og krattkledde skråninger gir både dagleier og hekkeplasser. Arten bruker også åpen skog og jordbruksland så lenge egnede berg og skjul finnes i nærheten.

En studie i vestlige Maharashtra fant at de mest produktive territoriene lå i mosaikker av kratt og jordbruksland med flere alternative steinete reirplasser. Slike landskap kombinerer sikre hekkeplasser med åpne jaktområder der det finnes mye gnagere og annet bytte.

Små pattedyr dominerer kostholdet i mange undersøkte bestander, særlig rotter, mus, ørkenrotter og spissmus. Fugler, flaggermus, reptiler, amfibier, store insekter og andre leddyr utvider byttespekteret og gjør bengalhubroen til en fleksibel generalist.

Studier av gulpeboller fra flere deler av India viser stor lokal variasjon. I jordbruksland kan gnagere som gjør skade på avlinger utgjøre mesteparten av den konsumerte biomassen. Bengalhubroen har dermed en tydelig rolle som nattlig predator på små pattedyr både i naturlige og dyrkede landskap.

Bengalhubroen jakter vanligvis fra en sitteplass og bruker både syn og hørsel til å oppdage bytte før den setter inn en kraftig lav flukt eller et kast. En studie publisert i 2016 av froskejakt i Sør-India fant en jaktlykkes på omtrent 52 % fra poster lavere enn 2 meter, mot 12,5 % fra 5–6 meters høyde. Ingen angrep fra høyere enn 6 meter lyktes.

Arten kan også skifte mellom ulike utkikksposter mens den undersøker åpent terreng rundt de steinete skjulestedene. Slik kan den utnytte gnagere, frosker og andre byttedyr over et variert landskap uten å være knyttet til én fast jaktplass.

Bengalhubro er hovedsakelig nattaktiv og blir vanligvis aktiv rundt skumringen. Om dagen hviler den stille på skyggefulle berghyller, steiner eller i trær og er vanskelig å oppdage på grunn av den mønstrede fjærdrakten.

En toårig radio- og GPS-studie i Tamil Nadu, publisert i 2024, fant leveområder på omtrent 1,5–7,8 km², med et gjennomsnitt på 3,8 km². Hanner og hunner brukte omtrent like store områder, og leveområdene til flere individer overlappet. De merkede fuglene holdt seg ved steinete åser om dagen og beveget seg ut i landskapet rundt dem om natten.

De dype, resonante ropene bærer langt gjennom steinete landskap og brukes til revirhevding og kontakt mellom partnerne. Ropene høres ofte særlig godt rundt skumring og daggry, når ellers svært godt kamuflerte fugler kan være lettere å oppdage på lyd enn på syn.

Hekkingen starter i den kjøligere delen av året i store deler av India. Arten bygger ikke et vanlig reir; eggene legges oftest på en skjermet berghylle, i en grunn hule eller sprekk eller mellom store steiner. Gode territorier kan ha flere alternative hekkeplasser som paret bruker i ulike år.

En toårig studie av 44 par i vestlige Maharashtra fant en gjennomsnittlig kullstørrelse på 2,7 egg, med kull fra ett til fem egg. Rugetiden var 33–34 dager, og eggene klekket ikke samtidig. Parene produserte i gjennomsnitt 1,5 flygedyktige unger per okkupert reir, og ungene fløy første gang ved omtrent 52 dagers alder. De var fortsatt avhengige av foreldrene i rundt seks måneder etter utflyging. Territorier med god tilgang på energirike byttedyr som gnagere, fugler og flaggermus hadde en tendens til å starte hekkingen tidligere.

De voksne forsvarer aktive reir kraftig. Når et menneske eller en annen trussel kommer tett på, kan fuglen stritte med fjærene for å virke større, bøye og svaie med kroppen, hvese og klapre med nebbet og i kraftigere forsvarsdisplay spre vingene.

Store ugler er omgitt av mye folklore og overtro i deler av India, og dette har fått direkte følger for bengalhubroen. En TRAFFIC-undersøkelse av ulovlig handel med ugler i India rangerte bengalhubro som den mest ettertraktede uglearten blant handlere. Levende fugler og kroppsdeler har blitt omsatt til ritualer knyttet til svart magi og andre overtroiske forestillinger.

Bengalhubro er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er vidt utbredt over store deler av det indiske subkontinentet og kan bruke både naturlig kratt og jordbrukslandskap.

Steinbrudd, fjerning eller forstyrrelse av steinete hekkeplasser og rask omforming av kratt og åpne områder kan påvirke lokale par. Vellykkede territorier er avhengige av både egnede steinete hekke- og dagleieplasser og åpne jaktområder med mye bytte i landskapet rundt.