Hopp til innhold

Bengalhubro

Bubo bengalensis

Kort fortalt

Habitat
Steinete åser, klipper, kratt, åpen skog og jordbrukslandskap med berg eller steinete reirplasser
Føde
Hovedsakelig gnagere og andre små pattedyr; også fugler, reptiler, amfibier og store leddyr
Aktivitet
Nattaktiv; mest aktiv fra skumringen og gjennom natten
Størrelse
Lengde: omtrent 50–56 cm; vingespenn 110–138 cm Vekt: omtrent 1,1–1,7 kg
Utbredelse
Det indiske subkontinentet, hovedsakelig India med deler av Pakistan og Nepal
Utforsk mine observasjoner 1 observasjon på 1 sted
Beskrivelse

Bengalhubro (Bubo bengalensis) er en stor hubro fra det indiske subkontinentet. Voksne fugler blir omtrent 50–56 cm lange, har et vingespenn på rundt 110–138 cm og veier vanligvis omkring 1,1–1,7 kg. Fjærdrakten er rikt mønstret i brunt, beige og svart, med tydelige øredusker, oransjegule øyne og et lyst ansikt.

En markant hvit strupeflekk blir særlig synlig når fuglen roper og blåser opp strupen. Arten ligner vår egen hubro (Bubo bubo), men er mindre og har ofte varmere og mer rødbrune toner. Den kraftig mønstrede fjærdrakten gir svært god kamuflasje mot tørr stein og kratt.

Habitat

Bengalhubro er sterkt knyttet til steinete landskap. Klipper, åser, raviner, steinbrudd, blokkmark og krattkledde skråninger gir både dagleier og hekkeplasser. Arten bruker også åpen skog og jordbruksland så lenge egnede berg og skjul finnes i nærheten.

En studie i vestlige Maharashtra fant at de mest produktive territoriene lå i mosaikker av kratt og jordbruksland med flere alternative steinete reirplasser. Slike landskap kombinerer sikre hekkeplasser med åpne jaktområder der det finnes mye gnagere og annet bytte.

Kosthold

Små pattedyr dominerer kostholdet i mange undersøkte bestander, særlig rotter, mus, ørkenrotter og spissmus. Fugler, flaggermus, reptiler, amfibier, store insekter og andre leddyr utvider byttespekteret og gjør bengalhubroen til en fleksibel generalist.

Studier av gulpeboller fra flere deler av India viser stor lokal variasjon. I jordbruksland kan gnagere som gjør skade på avlinger utgjøre mesteparten av den konsumerte biomassen. Bengalhubroen har dermed en tydelig rolle som nattlig predator på små pattedyr både i naturlige og dyrkede landskap.

Jakt

Bengalhubroen jakter vanligvis fra en sitteplass og bruker både syn og hørsel til å oppdage bytte før den setter inn en kraftig lav flukt eller et kast. En studie publisert i 2016 av froskejakt i Sør-India fant en jaktlykkes på omtrent 52 % fra poster lavere enn 2 meter, mot 12,5 % fra 5–6 meters høyde. Ingen angrep fra høyere enn 6 meter lyktes.

Arten kan også skifte mellom ulike utkikksposter mens den undersøker åpent terreng rundt de steinete skjulestedene. Slik kan den utnytte gnagere, frosker og andre byttedyr over et variert landskap uten å være knyttet til én fast jaktplass.

Atferd

Bengalhubro er hovedsakelig nattaktiv og blir vanligvis aktiv rundt skumringen. Om dagen hviler den stille på skyggefulle berghyller, steiner eller i trær og er vanskelig å oppdage på grunn av den mønstrede fjærdrakten.

En toårig radio- og GPS-studie i Tamil Nadu, publisert i 2024, fant leveområder på omtrent 1,5–7,8 km², med et gjennomsnitt på 3,8 km². Hanner og hunner brukte omtrent like store områder, og leveområdene til flere individer overlappet. De merkede fuglene holdt seg ved steinete åser om dagen og beveget seg ut i landskapet rundt dem om natten.

De dype, resonante ropene bærer langt gjennom steinete landskap og brukes til revirhevding og kontakt mellom partnerne. Ropene høres ofte særlig godt rundt skumring og daggry, når ellers svært godt kamuflerte fugler kan være lettere å oppdage på lyd enn på syn.

Hekking

Hekkingen starter i den kjøligere delen av året i store deler av India. Arten bygger ikke et vanlig reir; eggene legges oftest på en skjermet berghylle, i en grunn hule eller sprekk eller mellom store steiner. Gode territorier kan ha flere alternative hekkeplasser som paret bruker i ulike år.

En toårig studie av 44 par i vestlige Maharashtra fant en gjennomsnittlig kullstørrelse på 2,7 egg, med kull fra ett til fem egg. Rugetiden var 33–34 dager, og eggene klekket ikke samtidig. Parene produserte i gjennomsnitt 1,5 flygedyktige unger per okkupert reir, og ungene fløy første gang ved omtrent 52 dagers alder. De var fortsatt avhengige av foreldrene i rundt seks måneder etter utflyging. Territorier med god tilgang på energirike byttedyr som gnagere, fugler og flaggermus hadde en tendens til å starte hekkingen tidligere.

De voksne forsvarer aktive reir kraftig. Når et menneske eller en annen trussel kommer tett på, kan fuglen stritte med fjærene for å virke større, bøye og svaie med kroppen, hvese og klapre med nebbet og i kraftigere forsvarsdisplay spre vingene.

Forhold til mennesker

Store ugler er omgitt av mye folklore og overtro i deler av India, og dette har fått direkte følger for bengalhubroen. En TRAFFIC-undersøkelse av ulovlig handel med ugler i India rangerte bengalhubro som den mest ettertraktede uglearten blant handlere. Levende fugler og kroppsdeler har blitt omsatt til ritualer knyttet til svart magi og andre overtroiske forestillinger.

Status

Bengalhubro er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten er vidt utbredt over store deler av det indiske subkontinentet og kan bruke både naturlig kratt og jordbrukslandskap.

Steinbrudd, fjerning eller forstyrrelse av steinete hekkeplasser og rask omforming av kratt og åpne områder kan påvirke lokale par. Vellykkede territorier er avhengige av både egnede steinete hekke- og dagleieplasser og åpne jaktområder med mye bytte i landskapet rundt.

Laster kart og observasjoner…

Har du sett denne arten?

Uavhengig artsarkiv

Har denne artssiden vært nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til drift, kart, datalagring og videre oppdatering av artsarkivet.

Støtt Wildlife Vagabond

Artsinnholdet forblir fritt tilgjengelig.

Kilder

Informasjon om artens globale utbredelse og status bygger hovedsakelig på globale rødlistedata. Se kildene nedenfor for detaljer.

  1. Ahmed, A. (2010). Imperilled Custodians of the Night: A study on illegal trade, trapping and utilization of owls in India. TRAFFIC India / WWF-India. https://wwfes.awsassets.panda.org/downloads/traffic_species_birds12.pdf
  2. AviList. (n.d.). v2025 – Global avian checklist. https://www.avilist.org/
  3. BirdLife International. (n.d.). Rock Eagle-Owl (Bubo bengalensis) species factsheet. https://datazone.birdlife.org/species/factsheet/rock-eagle-owl-bubo-bengalensis
  4. BirdLife Norge. (n.d.). Norske navn på verdens fugler. https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
  5. International Union for Conservation of Nature. (n.d.). Bubo bengalensis. The IUCN Red List of Threatened Species. https://www.iucnredlist.org/species/22688934/93211525
  6. Muthusamy, A., Siva, T. & Neelanarayanan, P. (2024). Ranging behaviour of the Indian Eagle-Owl Bubo bengalensis in Tiruchirappalli District, Tamil Nadu, India. Indian BIRDS, 19(5), 148–154. https://indianbirds.in/pdfs/IB_19_5_FinalXerox.pdf
  7. Pande, S., & Dahanukar, N. (2011). The diet of Indian Eagle Owl Bubo bengalensis and its agronomic significance. Journal of Threatened Taxa, 3(8), 2011-2017. https://doi.org/10.11609/JoTT.o2536.2011-7
  8. Pande, S., Pawashe, A., Mahajan, M., Mahabal, A., Joglekar, C., & Yosef, R. (2011). Breeding Biology, Nesting Habitat, and Diet of the Rock Eagle-Owl (Bubo bengalensis). Journal of Raptor Research, 45(3), 211-219. https://doi.org/10.3356/JRR-10-53.1
  9. Ramanujam, E. (2016). Perch height and the hunting success of the Indian Eagle Owl Bubo bengalensis (Franklin) (Aves: Strigiformes: Strigidae) targeting anuran prey. Journal of Threatened Taxa, 8(6), 8905. https://doi.org/10.11609/jott.2606.8.6.8905-8908
  10. Ramanujam, M. E., & Singh, T. (2017). A comparative study of the diet of the Indian Eagle Owl Bubo bengalensis (Franklin, 1831) from two distinct habitats in the Tamil Nadu–Puducherry area, southern India. Journal of Threatened Taxa, 9(3), 9892–9902. https://doi.org/10.11609/jott.2438.9.3.9892-9902
  11. Ramanujam, M. E. (2015). The time budget and behavioural traits of young and adult Indian Eagle Owl Bubo bengalensis (Franklin, 1831) (Aves: Strigiformes: Strigidae) in and around a nesting site: a preliminary report. Journal of Threatened Taxa, 7(14), 8139. https://doi.org/10.11609/jott.2429.7.14.8139-8147
  12. Ramanujam, M. E. (2016). The decline of the interspecific agonistic displays in an adult female Indian Eagle Owl Bubo bengalensis (Aves: Strigiformes: Strigidae): a case of habituation to human approach. Journal of Threatened Taxa, 8(9), 9177. https://doi.org/10.11609/jott.2485.8.9.9177-9181
  13. Siva, T., Neelanarayanan, P., & Rao, V. V. (2019). Food composition of Indian Eagle Owl <i>Bubo bengalensis</i> from Tiruchirappalli District, Tamil Nadu. Journal of Threatened Taxa, 11(5), 13545–13551. https://doi.org/10.11609/jott.4416.11.5.13545-13551
Om innholdet: Artssiden er opprinnelig skrevet av Wildlife Vagabond og oppdateres og forbedres med KI-assistanse. Den gjennomgås redaksjonelt.Slik brukes KI