Hopp til innhold

Bystøy var den tydeligste forklaringsvariabelen for rustkragespurv; gråspurvantall spilte også inn

Rufous-collared sparrow perched on a weathered wooden plank

En heldekkende fugleundersøkelse i en by i Sør-Mexico fant færrest stedegne rustkragespurver på tett utbygde og støyende steder. På roligere steder der den stedegne fuglen var vanligere, var antallet også lavere når forskerne registrerte minst seks gråspurver (Passer domesticus).

Studien undersøkte et mulig økologisk overlapp mellom den innførte gråspurven og den stedegne rustkragespurven (Zonotrichia capensis) i San Cristóbal de Las Casas i Chiapas. De to artene er omtrent like store, lever i bymiljøer og har delvis overlappende, frørik føde. Gråspurv nådde Sør-Mexico for rundt 70–80 år siden, men artens mulige forhold til stedegne fugler der har fått mindre oppmerksomhet enn i sentrale og nordlige deler av landet.

Forskerne delte byens 28 kvadratkilometer store sammenhengende byområde inn i et rutenett og valgte 224 undersøkelsessteder med minst 250 meters mellomrom. I hekkesesongen i mars og april 2024 besøkte én observatør hvert punkt mellom soloppgang og klokken 11. Begge spurveartene ble telt i ti minutter innenfor en radius på 25 meter.

Forskergruppen registrerte også gjennomsnittlig omgivelsesstøy i fem minutter og talte forbipasserende fotgjengere og kjøretøy. Målingene av leveområdet rundt hvert punkt omfattet antall og største høyde på bygninger, andelen bebygd areal, antall trær og dekningen av urteaktige planter. Variablene ble analysert samlet for å finne hvilke som hang sammen med antallet rustkragespurver.

Støy var den tydeligste forklaringsvariabelen for rustkragespurv

I den første statistiske modellen var omgivelsesstøy den eneste variabelen med en signifikant sammenheng: antallet rustkragespurver sank med økende støy. Dekningen av urteaktige planter viste en positiv tendens, men den var ikke statistisk signifikant. Modellen forklarte bare en forholdsvis liten del av den samlede variasjonen.

Et regresjonstre plasserte også støy øverst. På steder med gjennomsnittlig støynivå på minst 63 desibel var tellingene av rustkragespurv lavest, særlig der bebygd areal nådde 89 %. Under roligere forhold delte bebygd areal, en ny støyterskel, antallet gråspurver og antallet trær observasjonene i forskjellige mønstre.

Flere gråspurver hang sammen med færre rustkragespurver på roligere steder

Blant disse roligere stedene hadde punkter med minst seks gråspurver i gjennomsnitt 1,9 rustkragespurver. Der gråspurv manglet eller var mindre tallrik, nådde gjennomsnittet 2,6 rustkragespurver på steder med minst ti trær og 3,8 på steder med færre enn ti trær. Forfatterne beskriver dette som en negativ sammenheng som kan stemme med konkurranse om mat, reirplasser eller plass.

Studien testet ikke konkurranse direkte

Studien undersøkte ikke konkurranse direkte. Forskerne omtaler uttrykkelig mønstrene som korrelative og påpeker at direkte aggresjon, felles valg av leveområder og andre mekanismer også kan spille inn. De etterlyser felt- og laboratorieforsøk som kan skille mellom disse mulighetene. Foreløpig viser arbeidet at bystøy var den tydeligste faktoren knyttet til rustkragespurven, mens den lokale forekomsten av gråspurv ga enda et lag i bildet av hvordan artene levde side om side i byen.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gråspurv Passer domesticus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.