Hopp til innhold

DNA fra et taterapokslignende virus funnet hos en gråduiker solgt som viltkjøtt

Common duiker standing in dry woodland vegetation

Et foreløpig forskningsmanuskript, lagt ut som preprint 20. mars 2026, beskriver ortopoksvirus-DNA i en gråduiker (Sylvicapra grimmia) fra et marked for viltkjøtt i Kikwit i Den demokratiske republikken Kongo. Viruset var ikke mpox-viruset. Sekvenseringen ga i stedet deler av et virus som ligner taterapoksvirus.

Manuskriptet er ikke fagfellevurdert, og resultatene må derfor regnes som foreløpige. Studien undersøker om duikere kan være oversette verter i kontaktflaten mellom ville dyr og mennesker i områder der mpox stadig oppstår.

Mellom mai og august 2022 samlet forskerne inn flere hundre prøver av kjøtt og organer fra ville dyr på markeder i Den demokratiske republikken Kongo. Duikere utgjorde omtrent en tredel av dyrene som ble registrert for salg, og var dermed en av de vanligste dyregruppene i viltkjøtthandelen.

Gråduikeren ga et delvis genom fra et taterapokslignende virus

En bred PCR-test for ortopoksvirus påviste virus-DNA i to duikere. Mengden virus-DNA i gråduikeren var lav, men ved høykapasitetssekvensering klarte forskerne å rekonstruere omtrent en firedel av et referansegenom. Høykapasitetssekvensering leser mange DNA-fragmenter parallelt og gjør det mulig å rekonstruere og sammenligne deler av et virusgenom selv når det finnes lite virusmateriale. Sekvensbitene lignet mest på en slektning av taterapoksvirus, som har det vitenskapelige artsnavnet Orthopoxvirus taterapox.

Det andre markedsdyret, en weynsduiker (Cephalophus weynsi), ga et lite antall sekvenser som ble knyttet til mpox-viruset. Forskerne undersøkte også materiale fra Taï nasjonalpark i Elfenbenskysten. Der testet vev fra en død maxwellduiker (Philantomba maxwellii) positivt for DNA fra mpox-viruset og ga omtrent halvparten av et referansegenom. Disse funnene setter resultatet fra gråduikeren inn i en større sammenheng, men betyr ikke at det samme viruset ble funnet i alle dyrene eller artene.

Forskerne forsøkte å dyrke virus fra prøvene av gråduikeren i cellekultur, men så ingen cytopatisk effekt — altså ingen synlig virusskade eller andre typiske virusforandringer i de dyrkede cellene. De påpeker at mengden virus-DNA var lav, og at markedsprøvene kan ha ligget i omgivelsestemperatur i flere uker. Det kan ha redusert virusets evne til å overleve.

Forfatterne foreslår duikere som mellomverter

Forfatterne tolker funnene i duikerprøvene som tegn på at duikere kan være oversette mellomverter for mpox-virus og andre ortopoksvirus — verter som kan bli smittet og potensielt knytte virusets naturlige reservoar til andre mottakelige dyr. De peker også på handel med viltkjøtt som en mulig vei for menneskelig eksponering for poksvirus. Fra selve gråduikeren fikk studien et delvis taterapokslignende genom fra ett markedsdyr; den dokumenterte ikke smitte fra dette dyret til et menneske.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Genetikk & genomikk

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gråduiker Sylvicapra grimmia Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.