Hinduspett

Hinduspett (Yungipicus nanus) er en av de minste hakkespettene på det indiske subkontinentet. Den blir omtrent 13 cm lang og veier rundt 13–17 g.

Issen er brun, den mørke oversiden er fint tverrbåndet og hvitflekket, mens den lyse undersiden har smale striper. Hannen har en liten rød flekk bakerst på issen, mens hunnen mangler rødt. Den beskjedne størrelsen, det korte nebbet og den brune issen skiller den fra større svart-hvite spetter i de samme skogene.

Arten finnes fra Nepal gjennom store deler av India til Sri Lanka. Den lever i tørr og fuktig løvskog, åpen skog, skogkanter, sekundærskog, frukthager, plantasjer og andre landskap der eldre trær fortsatt finnes.

Den lille kroppen og det korte nebbet gjør at arten kan lete etter mat på tynnere greiner og mindre stammer enn mange større spetter. Eldre og råtnende treverk er fortsatt viktig både for næringssøk og hekking, også i delvis menneskepåvirkede områder.

Maur, biller, larver og andre små virvelløse dyr utgjør mye av kostholdet. Fiken, annen myk frukt, blomster og nektar blir også spist.

Hinduspetten undersøker bark, grunne sprekker, kvister og greiner og plukker eller pirker fram bytte i stedet for å hakke dypt i treverket. Den lille kroppen og det korte nebbet gjør at arten kan lete effektivt etter mat på fine greiner som er mindre tilgjengelige for større hakkespetter.

Fuglen arbeider rundt sidene og undersiden av greiner, hakker lett i barken og flytter raskt videre når det er lite bytte. Den kan også søke næring sammen med blandede fugleflokker når flere insektetere beveger seg gjennom de samme trærne.

Hinduspett er dagaktiv og ses vanligvis alene eller i par, men kan også slutte seg til blandede fugleflokker.

Tynne, skarpe lyder brukes til kontakt, og trommingen er lettere og mindre kraftig enn hos større spetter. Arten er hovedsakelig standfugl, slik at par kan bruke det samme skogområdet gjennom store deler av året. Når den blir forstyrret, flytter fuglen seg ofte rundt på baksiden av en grein eller stamme før den gjør en kort flygning til et annet tre.

Hekkingen foregår hovedsakelig fra februar til mai. Parene blir territorielle og bruker rop, lett tromming og nære bevegelser i grenverket under kurtisen. Begge voksne hakker ut et reirhulrom i en død eller råtnende stamme eller grein og deler senere omsorgen for ungene.

En artsomtale fra Wildlife Institute of India publisert i 2002 beskriver reirhulrom i små døde greiner omtrent 2–12 m over bakken og kull på to eller tre hvite egg. Pålitelig artsspesifikk informasjon om rugetid og tiden fram til ungene forlater reiret er fortsatt begrenset.

Hinduspett er klassifisert som livskraftig på IUCNs rødliste. Arten har en stor utbredelse og lever i flere typer skogkledde miljøer, også enkelte menneskepåvirkede landskap.

State of India's Birds 2025 anslår en langsiktig nasjonal tilbakegang på omtrent 44,2 %. Den nyere utviklingen er i praksis stabil: estimatet er en liten økning på rundt 0,3 % per år, men usikkerheten omfatter både nedgang og økning. Arten er klassifisert som moderat bevaringsprioritet (Moderate Priority) nasjonalt.

Fjerning av eldre og råtnende trær fra frukthager, plantasjer og skogkanter kan redusere både næringstilgang og egnede steder for å hakke ut reir, selv der landskapet fortsatt har godt tredekke.