Hopp til innhold

Eldre makrellterner hadde mer kvikksølv i de fleste fjærtyper

Adult common tern standing on the ground
Naturvern · Trusler

Eldre makrellterner (Sterna hirundo) i en langtidsstudert bestand ved den tyske Nordsjøkysten hadde høyere kvikksølvnivåer i flere typer fjær. Studien, publisert 15. april 2026, fant også at kvikksølv i kroppsfjær hang sammen med nivåene målt i blod, noe som støtter bruken av slike fjær til relativt lite invasiv overvåking av kvikksølveksponering. Kvikksølv kommer hovedsakelig inn i fuglene gjennom forurenset føde og kan påvirke helse og reproduksjon; hos langlivede sjøfugler kan belastningen også øke over tid. Kvikksølv som sirkulerer i kroppen bygges inn i fjærene mens de vokser og bindes deretter i keratinet når veksten er ferdig. Fjærskiftet fungerer derfor også som en måte fuglen kan skille ut deler av kvikksølvbelastningen på.

Forskerne analyserte ryggfjær, bukfjær, håndsvingfjær og halefjær fra 201 makrellterner med kjent kjønn og alder som døde under utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i 2022 og 2023. Blodprøver tatt før fuglene døde var tilgjengelige fra 89 av dem. I tillegg ga 510 prøver av ryggfjær fra 313 individer mellom 2017 og 2023 gjentatte målinger over flere år.

Kvikksølvnivåene varierte mellom fjærtypene

I til sammen 1 113 fjærprøver fra 313 individer varierte konsentrasjonen av totalt kvikksølv fra 0,17 til 35,15 mikrogram per gram tørr fjærmasse. Bukfjær hadde den høyeste gjennomsnittskonsentrasjonen, 3,80 mikrogram per gram, mens halefjær hadde den laveste, 2,50 mikrogram per gram.

Med terskler for kvikksølvrisiko utviklet i tidligere sjøfuglforskning lå omtrent 18 % av fjærprøvene i kategorien uten risiko, 65 % i kategorien lav risiko og 16 % i kategorien moderat risiko. Færre enn 1 % lå i kategoriene høy eller alvorlig risiko. Kategoriene er sammenlignende toksisitetsgrenser, ikke helseeffekter som ble målt direkte hos makrellternene, men de viser at rundt 17 % av prøvene nådde nivåer i moderat eller høyere risikokategori.

Kvikksølvnivåene var positivt korrelert mellom de ulike fjærtypene hos samme individ. Nivåene i rygg- og bukfjær, som vokser ut i overvintringsområdet, var også signifikant korrelert med kvikksølvnivået i blod under hekkesesongen. Den samme sammenhengen ble ikke funnet for håndsvingfjær eller halefjær.

Eldre fugler hadde høyere nivåer i tre fjærtyper

Hanner og hunner skilte seg ikke i kvikksølvnivåene i fjærene. Alder var derimot knyttet til høyere nivåer i ryggfjær, bukfjær og håndsvingfjær, men ikke i halefjær.

Fire spredningsdiagrammer som viser kvikksølvkonsentrasjon i ryggfjær, bukfjær, håndsvingfjær og halefjær hos makrellterne i forhold til alder
Figur 2 fra Bertram et al. (2026): totale kvikksølvkonsentrasjoner i fire fjærtyper i forhold til alder. © The Author(s) 2026, CC BY 4.0.

De gjentatte prøvene av ryggfjær gjorde det mulig å undersøke om aldersmønsteret sannsynligvis skyldtes endringer i de samme fuglene etter hvert som de ble eldre. Alderseffekten innen individer var ikke statistisk signifikant alene, men den var svært lik aldersforskjellen mellom individer. Forfatterne mener derfor at opphopning av kvikksølv i individene gjennom livet er en sannsynlig forklaring på at eldre fugler hadde høyere nivåer i de fleste fjærtypene.

Kroppsfjær kan være best egnet til overvåking

Fjær gjør det mulig å overvåke kvikksølveksponering uten rutinemessig å ta blodprøver av levende fugler. Forfatterne anbefaler særlig kroppsfjær fordi kvikksølvnivåene der hang sammen med blodnivåene, fanget opp aldersmønsteret og kan samles inn med relativt liten belastning for fuglen. De tolker kvikksølvet i kroppsfjær som et mål på gjentakbar, forholdsvis kortvarig kostholdsrelatert eksponering, mens håndsving- og halefjær integrerer eksponering over lengre tidsrom og påvirkes mer av intern omfordeling av kvikksølv. De understreker samtidig at fuglenes alder bør tas med i vurderingen når kvikksølvnivåer sammenlignes.

Kilder og bildekreditering

  1. Bertram, J., Garsi, E., Bichet, C., Kürten, N., Schupp, P. J., & Bouwhuis, S. (2026). Differential mercury accumulation and links to blood mercury levels across feather types in a long-lived seabird. Environmental Monitoring and Assessment, 198, 460. https://doi.org/10.1007/s10661-026-15310-4Primary open-access study published 15 April 2026. Common terns from the long-term Banter See colony in Wilhelmshaven, Germany, were analysed for mercury in four feather types, with blood measurements and longitudinal dorsal-feather samples used to examine links among feather type, blood mercury and age.

Bilde: Hans Hillewaert / Wikimedia Commons — voksen makrellterne fotografert ved havnen i Oostende i Belgia 19. juni 2010; representativt artsbilde, ikke en av fuglene fra studien i Wilhelmshaven; beskåret til 16:9. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Makrellterne Sterna hirundo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.