Eldre svarttrosthunner brukte flere menneskeskapte gjenstander i reirene
Eldre svarttrosthunner (Turdus merula) brukte flere menneskeskapte gjenstander i reirene sine i en bybestand i Szczecin nordvest i Polen. Antallet kunstige gjenstander økte også i reir der det første egget ble lagt senere i sesongen. Slike materialer var vanlige, men utgjorde bare en liten del av den totale reirmassen og forekom oftest i bunnen av reiret.
Studien bygger på reir samlet mellom 2014 og 2021 fra en bestand som har vært fulgt over lang tid i Stefan Żeromski-parken sentralt i Szczecin. De fleste svarttrostene i bestanden er individuelt fargemerket, slik at forskerne kunne koble reirmaterialet til alder og hekkehistorikk hos kjente hunner.
81 reir representerte 88 hekkeforsøk
Forskerne undersøkte 81 reir knyttet til 88 hekkeforsøk fra 44 hunner. 61 av reirene kunne deles i reirfôring, reirskål og bunn, slik at det var mulig å undersøke hvor naturlige og menneskeskapte materialer ble plassert. Nesten alle de kunstige gjenstandene var stripeformede, og de forekom oftest i bunnen av reiret.
Antallet menneskeskapte gjenstander økte med hunnens alder. Det økte også med datoen for første egg, slik at senere hekkeforsøk hadde en tendens til å inneholde mer kunstig materiale. Studien var observasjonell og kan derfor ikke fastslå om alder i seg selv endrer materialpreferansen, eller om mer erfarne hunner møter, velger eller bruker tilgjengelige materialer på en annen måte.
Vellykkede reir hadde mer kunstig materiale
Av de 88 hekkeforsøkene var 30 vellykkede, mens andre kull gikk tapt på egg- eller ungestadiet eller ble forlatt. Reir fra vellykkede hekkeforsøk inneholdt flere menneskeskapte gjenstander enn reir der hekkingen mislyktes.
Denne sammenhengen viser ikke at plast, snorer eller andre kunstige materialer forbedret hekkesuksessen. Menneskeskapte materialer kan ha svært forskjellige virkninger avhengig av type og sammenheng: de kan påvirke reirets struktur eller holde enkelte parasitter borte, men avfall kan også vikle seg rundt fugler, gjøre reiret mer synlig eller utsette dem for skadelige stoffer. Studien diskuterer flere slike muligheter uten å fastslå én årsak til mønsteret hos svarttrostene.
Byreir gjenspeiler både atferd og tilgjengelige materialer
Hos svarttrost er det hovedsakelig hunnen som bygger reiret av materialer hun finner i nærområdet. I bymiljøer består dette utvalget av plast, syntetiske snorer og annet menneskeskapt avfall i tillegg til kvister, røtter, gras, blader og gjørme.
Resultatene fra Szczecin viser at bruken av slike materialer ikke bare er en enkel følge av å leve i en by. Mengden var knyttet til hunnens alder, tidspunktet i hekkesesongen og utfallet av hekkeforsøket. Det kreves videre undersøkelser for å skille mellom erfaring, lokal materialtilgang, reirfunksjon og andre atferdsforskjeller, men reirene viser hvordan en byfugl forholder seg til et stadig mer menneskepåvirket materialmiljø.
Økologi
Lignende nyheter
Aksishjort, sambar og gaur fordelte mat og habitat ulikt mellom årstidene i Kanha
Direkte observasjoner i Kanha nasjonalpark viste at aksishjort, sambar og gaur fordelte mat og habitat ulikt mellom sommer…
Les saken →
20 av 21 GPS-merkede grågjess trakk, men fire skiftet strategi mellom år
Sju år med GPS-data fra området rundt Neusiedlersjøen viste stor individuell stabilitet i trekkatferden hos grågås, men ikke…
Les saken →
Hvitbrystlo valgte åpnere reir senere i sesongen uten fast hann- eller hunnpreferanse
Blant 81 reir av hvitbrystlo i kystområder i Tunisia hadde 71,6 % lite vegetasjonsdekke, og reirene ble åpnere…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.