Færre moskusfe endrer balansen i høyarktisk vegetasjon
Et 13 år langt forsøk i det høyarktiske Grønland viser hvordan en nedgang i antallet moskusfe (Ovibos moschatus) kan endre hvilke krefter som styrer tundravegetasjonen. Ved høy tetthet gir beiting og tråkk sterk toppstyring ved å holde planteveksten nede. Da dette presset ble svakere, fikk nedenfra-styrte forhold som klima, næring og vekstforhold større betydning for plantesamfunnet.
Forskerne holdt moskusfe ute fra forsøksruter i en produktiv våtmark ved Zackenberg og sammenlignet dem med nærliggende kontrollruter. Etter de første fem årene var den overjordiske biomassen i gjennomsnitt rundt 359 gram tørrvekt per kvadratmeter i inngjerdingene mot 141 gram i de beitede kontrollrutene, og mengden nitrogen som var lagret i vegetasjonen var også større. Kontrasten viste hvor sterkt beiting og tråkk hadde begrenset vegetasjonen i starten av forsøket.
Biomasseforskjellen forsvant etter 13 år
Gjennom resten av forsøket gikk bestanden av moskusfe i området imidlertid tilbake. Etter 13 år var den tydelige behandlingsforskjellen i samlet plantebiomasse borte fordi vegetasjonen også hadde økt kraftig i kontrollrutene. Mengden nitrogen lagret i vegetasjonen økte i begge behandlingene, men fravær av moskusfe hadde fortsatt en mindre, statistisk signifikant positiv effekt på dette nitrogenlageret i 2023. Nedgangen i beitetrykk utenfor gjerdene hadde dermed kraftig redusert kontrasten forsøket skapte, men ikke fjernet den i alle mål.
Mosene ble dominerende da beitetrykket ble svakere
Mosene økte særlig mye. Våtmarksvegetasjonen gikk fra å være dominert av gras og graslignende planter til å bli dominert av mosebiomasse, samtidig som vegetasjonen fikk en mer kompleks struktur med flere vegetasjonslag. Siden mose ikke er foretrukket føde for moskusfe, foreslår forfatterne at mindre tråkk kan ha vært særlig viktig for at mosebiomassen bygde seg opp. Verken antallet karplantearter eller Shannon-mangfoldet – et mål som kombinerer artsantall med hvor jevnt artene er representert – endret seg signifikant med behandlingen eller gjennom studieperioden. Endringen var derfor først og fremst et skifte i biomassefordeling og struktur, ikke en enkel økning eller nedgang i antall karplantearter.
Forskerne tolker utviklingen som at den sterke toppstyringen fra moskusfe er blitt svekket, slik at oppvarming og andre forhold nedenfra i næringssystemet får større betydning. De understreker samtidig at studien ikke fullt ut kan skille effekten av færre moskusfe fra den økende påvirkningen av temperatur og andre miljøendringer. Resultatet kommer fra én høyarktisk våtmark, men viser hvordan endringer i antallet store planteetere kan påvirke hvordan arktiske økosystemer reagerer på klimaoppvarming.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.