Hopp til innhold

Moskusfe-DNA ved én innsjø i Nordøst-Grønland er eldre enn menneskelig bosetning

Forskning · Økologi

En bioRxiv-preprint følger endringer i planter og dyr i Nordøst-Grønland ved hjelp av DNA bevart i innsjøsedimenter. Ved Midsommersoe finnes DNA fra moskusfe (Ovibos moschatus) sammenhengende fra rundt 7 400 år siden – omtrent 3 000 år før mennesker kom til området. Funnet utfordrer forestillingen om at moskusfe først kom til denne delen av Grønland sammen med de første menneskene, eller ble ført dit av dem.

Forskerne analyserte sedimentært gammelt DNA fra tre innsjøer: Late Sommersoe og Midsommersoe i Wandel Dal, og en innsjø ved Zackenberg. De identifiserte 121 stedegne plantearter og ni dyretaksa. Sedimentært gammelt DNA er genetiske spor etter organismer bevart i innsjøsedimenter. Det kan vise hvilke arter som er representert i sedimentprøver fra et sted, men er ikke en direkte opptelling av hvor mange dyr som levde der.

Ulike innsjøer viser ulike historier

Forskjellen mellom stedene er tydelig. Sedimentrekken fra Zackenberg går rundt 12 200 år tilbake, men moskusfe-DNA finnes bare i de yngste 2 500 årene. Denne perioden sammenfaller med dorsetkulturen på Grønland. Ved Midsommersoe finnes moskusfe-DNA derimot sammenhengende fra rundt 7 400 år siden. Sporene peker dermed ikke mot én felles ankomstdato for moskusfe i hele regionen.

Resultatet belyser hypotesen om «Moskusveien»: at de første menneskene som kom til Nordøst-Grønland fra Arktisk Canada, fulgte etter og jaktet på moskusfe. Det har vært diskutert om moskusfe fantes der før menneskene kom. Bare to moskusbein eldre enn Independence-kulturen, omtrent 4 500–3 900 år siden, er rapportert. DNA-funnet ved Midsommersoe tyder på at moskusfe var til stede flere tusen år tidligere.

Plante-DNA og planterester viser også hvordan landskapet endret seg. De eldste lagene ved Zackenberg inneholder arktiske urter, gress, bregner og krekling. Fra rundt 8 200 år siden dukker vier opp, etterfulgt av bjørk fra rundt 7 200 år siden. Plantematerialet fra Wandel Dal tyder på at forholdene var varmere enn i dag fra omtrent 8 200 til 3 900 år siden. For rundt 3 900 år siden endret både floraen som ble registrert og tempoet på sedimentavsetningen seg brått, særlig ved Midsommersoe.

Dyrespor før og etter menneskenes bosetning

DNA fra rein finnes bare i prøver som er eldre enn 6 000 år. Det samsvarer med at forskerne ikke finner reinbein i det arkeologiske materialet de omtaler. Da Thule-kulturen kom til Grønland rundt år 1400, viser sedimentene fra Wandel Dal en liten økning i planterikdom og flere registreringer av pattedyr.

Samlet viser sporene at store pattedyr, også moskusfe, var til stede i Nordøst-Grønland før menneskene kom. Forfatterne konkluderer med at menneskelig påvirkning på megafaunabestandene ser ut til å ha vært begrenset. De tidlige sporene ved Midsommersoe gjør menneskelig bosetning alene til en lite sannsynlig forklaring på moskusfeenes tilstedeværelse, men funnene fastslår ikke hvordan dyrene kom til Grønland. Noen endringer i plante- og dyrespor sammenfalt med kulturelle overganger, men tidsmessig sammenfall viser ikke i seg selv at menneskene forårsaket miljøendringene. De ulike historiene fra innsjøene viser hvordan landskap og dyreliv endret seg gjennom holocen, både før og etter menneskenes bosetning.

Studien er en preprint og er ennå ikke fagfellevurdert.

Kilder og bildekreditering

  1. The Muskox Way: Humans, plants and animals in northeast Greenland through the HolocenePrimærkilde og bioRxiv-preprint. Abstractet var tilgjengelig for kontroll; fullteksten var ikke tilgjengelig.
  2. bioRxiv archive listing for the preprintArkivoppføring som bekrefter tittel, DOI, forfattere og publiseringsdato.

Bilde: En hann av moskusfe (Ovibos moschatus) hviler blant lav og busker i Dovrefjell i Norge, som et representativt bilde av arten. Foto: Charles J. Sharp / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0. Representative photograph. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Moskusfe Ovibos moschatus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.