Fangst reduserte registrert aktivitet hos hyrdestær, men økte ikke byens fuglemangfold
Et innbyggerdrevet fangstprogram i utkanten av Melbourne reduserte den registrerte aktiviteten av hyrdestær, men økte ikke det samlede artsmangfoldet i fuglesamfunnet i studieperioden. I stedet reagerte enkeltarter forskjellig, og den tydeligste økningen gjaldt en annen aggressiv byfugl. Resultatene ble publisert i Wildlife Research 17. februar 2026.
Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.
Hyrdestær (Acridotheres tristis) ble innført til Australia på 1800-tallet og er nå vidt utbredt i store deler av øst. Arten konkurrerer om reirhull og mat og blir ofte bekjempet av lokale grupper. Kontroll på fastlandet skiller seg imidlertid fra utryddelse på en liten øy: Fugler fra områdene rundt kan stadig erstatte dem som fjernes, og virkningene på andre arter kan avhenge av et komplisert nett av konkurranse og aggresjon.
Forskerne undersøkte et program drevet av Bayside Indian Myna Group og finansiert av Bayside City Council. Gruppen fordelte 256 feller til 302 private hjem i City of Bayside sørøst for Melbourne. Det første året, fra april 2015 til mars 2016, registrerte deltakerne 64 405 felledøgn og fanget 2 157 hyrdestærer. Fugler som ikke var målarten, ble sluppet fri, mens opplært personell avlivet hyrdestærene etter programmets prosedyrer.
For å måle endringen sammenlignet studien Bayside med nabokommunen City of Kingston, der forskerne ikke kjente til tilsvarende kontroll. Faste transekter på én kilometer ble undersøkt før og under tiltaket. Observatøren registrerte alle fugler som ble sett eller hørt på 20-minutters turer innen tre timer etter soloppgang og i egnet vær. Feltarbeidet startet i november 2014 og fortsatte i 17 måneder.
Datamaterialet bestod av 16 637 fugleobservasjoner fra 264 tellinger og omfattet 57 arter. Det urbane landskapet og begrenset tilgang gjorde det umulig å bruke tilfeldig plasserte transekter som kunne beregne absolutt tetthet. Forskerne behandlet derfor tellingene som en indeks for relativ aktivitet, omtalt som relativ forekomst. Analysen sammenlignet endringen over tid i tiltaksområdet med den samtidige endringen i kontrollområdet.
Fangsten mer enn halverte den registrerte aktiviteten i Bayside
Tiltaket oppnådde en fangstrate på 58,3 hyrdestærer per kvadratkilometer per år — mer enn dobbelt så høyt som en tidligere modellert terskel på 25 fugler per kvadratkilometer per år for en meningsfull bestandsreduksjon. Gjennomsnittlig antall registreringer langs transektene i Bayside falt fra 7,23 før tiltaket til 3,27 under tiltaket. I Kingston endret det tilsvarende målet seg langt mindre, fra 8,03 til 7,48. Forskerne konkluderte med at tilstrekkelig intensiv samfunnsbasert fangst kan redusere hyrdestærens relative forekomst i et lite område på kort sikt.
Artsrikdom og mangfold økte ikke
Nedgangen ga ingen generell økning i fuglemangfoldet. Målene for artsrikdom og diversitet blant stedegne, innførte og alle landlevende fugler endret seg ikke i tilknytning til tiltaket. Blant de 13 vanlige artene med nok data til egne modeller viste fire tydelige endringer sammenlignet med kontrollområdet.
Skravlehonningeter økte da hyrdestær gikk tilbake
Hyrdestær og den stedegne rødflikhonningeteren gikk tilbake, mens den innførte perlekrageduen og den stedegne skravlehonningeteren økte. Økningen hos skravlehonningeter var den største responsen etter nedgangen hos målarten. Det er viktig fordi skravlehonningeter selv er svært aggressiv og kan fortrenge mindre, stedegne insektetere. Studien fant ingen jevn forbedring hos de små insekteterne som forskerne hadde ventet kunne få en fordel.
Forfatterne beskriver dette som en mulig etterfølgelse mellom dominerende byfugler. Når én aggressiv konkurrent fjernes, endres samspillet uten at plassen automatisk fylles av artene naturforvaltningen ønsker å hjelpe. En annen art med lignende påvirkning kan i stedet bli mer fremtredende og skape nye vinnere og tapere. Studien fastslo ikke mekanismen bak økningen hos skravlehonningeter, så tolkningen er et forvaltningsvarsel og ikke bevis for direkte erstatning.
Ett program og 17 måneder kan ikke vise langtidsresponsen i fuglesamfunnet
Flere begrensninger gjør at resultatet ikke uten videre kan overføres til andre steder. Studien omfattet ett program i to nabokommuner, og forfatterne etterlyser gjentakelser over større områder og lengre tid. Sjeldnere fugler hadde for få registreringer til artsvise modeller. Fuglesamfunnet kan dessuten ha vært i endring og ikke rukket å stabilisere seg i løpet av den forholdsvis korte undersøkelsen.
Den målte nedgangen kan delvis skyldes atferd og ikke bare antall fugler. Tidligere forskning har vist at hyrdestærer kan bli mindre synlige under sterkt fangstpress, og forfatterne kunne ikke utelukke dette. Innvandring fra områdene rundt gjør dessuten langvarig bestandskontroll og full utryddelse vanskelig over store fastlandsområder, selv når fangsten virker lokalt.
Forvaltning
Lignende nyheter
Vipe hekket senere og tjeld tidligere jo lenger nord i Storbritannia
Femti år med britiske reirdata viste at vipe hekket senere mot nord, mens tjeld forskjøv hekkingen tidligere, med…
Les saken →
Ingen rødglentedødsfall ble registrert ved en sikret kraftlinje med 48 strømstolper
Tjueen reintroduserte rødglenter ga 802 GPS-posisjoner rundt en kraftlinje med 48 strømstolper sikret mot elektrokusjon i Jaén i…
Les saken →
Forskere anbefaler mer intensivt uttak av villsvin mot ASFV-varianten i Barcelona
Barcelonas tette periurbane villsvinbestand og en ASFV-variant knyttet til tilsynelatende langsommere dødelighet fikk forskerne til å anbefale tilpasning…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.