Hopp til innhold

Fem ulike innvollsormer ble funnet hos gullsjakaler i Sør-Kasakhstan

Golden jackal standing in Kazakhstan
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

Fem ulike innvollsormer ble identifisert hos gullsjakaler (Canis aureus) fra Sør-Kasakhstan, viser en studie publisert 24. februar 2026. Forskerne undersøkte 13 gullsjakaler fra flere prøvelokaliteter i Sør-Kasakhstan ved hjelp av obduksjon, analyse av avføring og molekylærgenetiske metoder, og fant at 46 % av dyrene hadde minst én innvollsorm.

Helminter er parasittiske ormer. Flere av gruppene som ble funnet hos sjakal kan sirkulere mellom ville rovdyr, husdyr og andre dyr, og noen har zoonotisk betydning; overvåking av en ekspanderende sjakalbestand kan derfor bidra til å avklare lokale smittesykluser.

Kart over Sør-Kasakhstan med prøvelokaliteter for innvollsormstudien av gullsjakal i 2024–2025
Prøvelokaliteter i Sør-Kasakhstan brukt i innvollsormstudien av gullsjakal. Figur 1 fra Suleimenov mfl. (2026), Biology, CC BY 4.0.

Innvollsormene som ble identifisert var nematodene Toxocara canis og Toxascaris leonina, bendelormene Taenia multiceps og Taenia krabbei, samt en art i slekten Mesocestoides. Molekylære analyser ble brukt sammen med morfologi for å støtte identifiseringene.

To parasittgrupper forekom hos 23,1 %

T. leonina ble funnet hos tre av de 13 gullsjakalene, tilsvarende en prevalens på 23,1 %. Mesocestoides ble også funnet hos tre dyr og hadde dermed samme prevalens. Antallet ormer hos infiserte individer varierte fra tre til seks for begge parasittgruppene.

T. multiceps og T. krabbei ble hver påvist hos to dyr, tilsvarende 15,4 % av utvalget. T. canis ble funnet hos én gullsjakal, eller 7,7 %.

Molekylære data støttet identifikasjonene

Forskerne sekvenserte mitokondrielle og ribosomale markører fra ormene som ble samlet inn. Sekvensene grupperte seg sammen med referansemateriale for de identifiserte nematodene og bendelormene og ga dermed molekylær støtte til de morfologiske identifiseringene.

Forfatterne understreker at utvalget var lite og kom fra et begrenset antall prøvelokaliteter i Sør-Kasakhstan. Prevalenstallene beskriver derfor de undersøkte dyrene og er ikke et fullstendig estimat for hele den regionale bestanden.

Flere av de påviste innvollsormene kan sirkulere mellom ville rovdyr, husdyr og andre dyr, og enkelte har zoonotisk betydning. De molekylære identifikasjonene dokumenterer forekomsten hos gullsjakaler fra de undersøkte områdene i Sør-Kasakhstan.

Ettersom arten øker i Sør-Kasakhstan og ofte bruker landskap nær husdyr og bosetninger, mener forfatterne at videre parasittovervåking kan bidra til å avklare gullsjakalens rolle i lokale smittekretsløp.

Kilder og bildekreditering

  1. Suleimenov, M., Uakhit, R., Berkinbay, O., Omarov, B., Zhanteliyeva, L., Jussupbekova, N., Baimukhanbetov, Y., Khamchukova, A., Manapov, N., Alash, A., & Kiyan, V. (2026). Epizootological survey and identification of helminth fauna in golden jackals (Canis aureus) from southern Kazakhstan. Biology, 15(5), 371. https://doi.org/10.3390/biology15050371Primary peer-reviewed open-access article published 24 February 2026 under CC BY 4.0. Thirteen golden jackals sampled at several sites across southern Kazakhstan were examined using necropsy, coprology and molecular methods. Five helminth taxa were detected: Toxocara canis, Toxascaris leonina, Taenia multiceps, Taenia krabbei and Mesocestoides sp.; 46% of the examined animals carried at least one helminth.

Bilde: Kudaibergen Amirekul — gullsjakal (Canis aureus) i Kasakhstan, fotografert 14. januar 2024; representativt artsbilde, ikke et av dyrene i studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gullsjakal Canis aureus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.