Flyttede elefanter brukte to år på å finne seg til rette
Hvor finnes vannet, hvor er det trygt å hvile, og hvilke steder bør unngås? For savanneelefanter (Loxodonta africana) som flyttes til et ukjent landskap, må slik lokalkunnskap bygges opp på nytt. En studie fra Zimbabwe viser at dette kunne ta rundt to år, og at flokkene i stor grad fant frem selv fremfor å følge elefantene som allerede bodde der.
Viltforvalteren Mike La Grange fulgte 201 elefanter i 25 familieflokker som ble flyttet fra Save Valley til Zambezi-dalen i 2018 og 2022. Fire år med satellittsporing ga innblikk i hvordan de utforsket området. Ti lokale flokker var også utstyrt med sendere.
Vannet ble et fast holdepunkt
Etter at flokkene var sluppet ut, ledet den eldste hunnen, matriarken, vanligvis familien mot vinden. Møtte de mennesker eller andre forhold de oppfattet som farlige, skiftet de retning og søkte et nytt sted å hvile og spise.
Flokkene nølte med å bevege seg mer enn rundt to kilometer fra en vannkilde de hadde funnet før de oppdaget en ny. De vendte stadig tilbake til slike kjente steder. I starten gikk rutene mye frem og tilbake mellom punktene, mens de lokale flokkene hadde mer sirkulære vandringer gjennom sine etablerte leveområder.
La Grange tolker mønsteret som en gradvis oppbygging av romlig hukommelse: Elefantene knyttet bestemte steder til vann, mat, trygghet eller fare. De møtte lokale flokker, men ble ikke værende sammen med dem over lengre tid. Flokkene som var flyttet, samlet seg derimot av og til med hverandre.
Forstyrrelser kunne sende flokkene langt av gårde
Når elefantene ble skremt eller gjentatte ganger forstyrret, kunne de gå over 20 kilometer på ett døgn. Noen vandringer strakte seg over hundrevis av kilometer og førte dyrene inn i bebodde områder. Enkelte flokker så ut til å sette kurs mot sitt gamle hjem.
Elefantene nølte også med å krysse bestemte linjer i landskapet, blant annet langs elveleier. Sterke forstyrrelser kunne få dem til å krysse likevel. La Grange foreslår at slike grenser kan være knyttet til erfaringer eller signaler om fare, men hvordan elefantene oppfattet dem, er ukjent.
Ni av de 25 matriarkene døde i løpet av de to første årene. La Grange mener langvarig stress var en sannsynlig viktig årsak, men dette kunne ikke bekreftes ved obduksjon fordi vevet var for nedbrutt. Det forekom også dødsfall knyttet til miltbrann etter alvorlig tørke.
Familien trenger tid og ro
Etter omtrent to år ble vandringene til de flokkene som fortsatt kunne følges, mindre uregelmessige. Noen brukte fremdeles store områder, mens andre holdt seg mer samlet geografisk. De fortsatte å vandre uavhengig av de lokale flokkene.
La Grange anbefaler derfor å holde familieflokkene samlet under flytting og begrense store forstyrrelser i rundt to år etter utsetting. Det innebærer blant annet å utsette veibygging og annen omfattende aktivitet. En vellykket transport er bare begynnelsen: Elefantene trenger også tid til å lære hvor de kan leve trygt.
Atferd
Lignende nyheter
Elefanter har særpregede enzymgener for omsetning av fremmedstoffer
En sammenligning av savanneelefanter og asiatiske elefanter fant dupliserte UGT2B-varianter og forskjeller i SULT-gener. Vevsprøver fra to asiatiske…
Les saken →
Slektskap, tørke og matriarker former elefantfamilienes samhold
Over 50 år med data fra Amboseli i Kenya viser hvordan elefantfamilienes samhold endrer seg når familiene vokser,…
Les saken →
Savanneelefanter og afrikabøfler viste tydeligst tegn på spredning etter flytting i Malawi
En seksårig kamerafellestudie i Nkhotakota Wildlife Reserve fant tydeligst tegn til etablering og spredning hos savanneelefant og afrikabøffel.…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.