Musvåk hadde lavere modellert terskel for gnagermiddelforgiftning enn rødglente

En britisk studie av annengenerasjons antikoagulerende gnagermidler fant omfattende eksponering hos musvåk (Buteo buteo) og rødglente (Milvus milvus). Minst ett av de fem analyserte gnagermidlene ble påvist hos 88,7 % av 159 musvåker og 94,3 % av 263 rødglenter som ble undersøkt etter døden.
Studien ble publisert på nett 24. januar 2026 i Environment International og brukte kadavre samlet inn gjennom overvåkings- og veterinærprogrammer for ville dyr. Musvåkene kom fra England og var samlet inn mellom 2009 og 2021, mens rødglentene kom fra Storbritannia og var samlet inn mellom 2015 og 2022.
Forgiftede fugler hadde langt høyere rester i leveren
Obduksjonsfunn ble brukt til å skille dødsfall som ble tilskrevet antikoagulerende forgiftning fra andre dødsårsaker; konsentrasjonen av rester alene ble ikke brukt til å diagnostisere forgiftning. Tjuetre musvåker, tilsvarende 14,5 % av utvalget, og 42 rødglenter, tilsvarende 16,0 %, ble klassifisert som dødelig forgiftet.
Musvåk nådde 1-prosentterskelen ved lavere restnivåer
Forskerne knyttet den samlede konsentrasjonen av gnagermiddelrester i leveren til sannsynligheten for dødelig forgiftning og brukte 1 % sannsynlighet som et naturvernmessig referansenivå. Dette tilsvarte 38,2 ng/g våtvekt i lever hos musvåk og 54,2 ng/g hos rødglente, avrundet til foreslåtte terskler på omtrent 40 og 55 ng/g.

Forskjellen mellom artene er biologisk viktig. Rødglentene hadde samlet sett høyere eksponering for annengenerasjons antikoagulerende gnagermidler (SGAR) enn musvåkene, men de lavere modellerte tersklene hos musvåk tyder på større følsomhet for dødelige effekter ved samme samlede restnivå i leveren. Forfatterne mener denne kombinasjonen av eksponering og følsomhet bidrar til å forklare hvorfor andelen kadavre som ble klassifisert som dødelig forgiftet, var forholdsvis lik hos de to artene.
Verdiene er lavere enn konsentrasjoner på 100–200 ng/g som ofte har vært brukt som konvensjonelle referansegrenser for rovfugler. Forfatterne mener derfor at artsspesifikke feltdata kan avdekke biologisk viktige forskjeller i følsomhet som bredere referanseverdier ikke fanger opp.
Tersklene er laget for risikovurdering, ikke diagnostikk av enkeltfugler
Forfatterne understreker at modellen har usikkerheter, og at antikoagulerende forgiftning hos en enkelt fugl ikke kan diagnostiseres ut fra leverkonsentrasjonen alene. De foreslåtte verdiene er ment som sannsynlighetsbaserte terskler for å vurdere bestandsrisiko ved eksponering for annengenerasjons antikoagulerende gnagermidler.
Musvåk og rødglente kan bli eksponert når de spiser gnagere eller andre dyr som inneholder rester av antikoagulerende midler. Ved å beregne artsspesifikke terskler fra store utvalg av frittlevende fugler, framfor å basere vurderingen bare på laboratoriebaserte referanseverdier, gir studien et nytt verktøy for overvåking og forvaltning av risikoen for sekundær forgiftning hos britiske rovfugler.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.




