Hopp til innhold

Grankorsnebb foretrakk små svartfurukongler, men frøpredasjonen var lavere der flere frø var tomme

Female red crossbill perched in natural habitat in Serra da Arrábida, Portugal
Forskning · Evolusjon & taksonomi

Forskerne undersøkte om forskjeller i frøpredasjon fra grankorsnebb (Loxia curvirostra) kunne forklare geografiske forskjeller i konglene hos svartfuru (Pinus nigra). På ni lokaliteter på Den iberiske halvøy registrerte de hvilke trær og kongler fuglene valgte, og undersøkte samtidig hvordan frøpredasjon og kongleegenskaper varierte mellom lokalitetene.

Innen samme lokalitet valgte fuglene små kongler

Grankorsnebb søkte helst næring på trær med stor kongleavling og valgte små kongler med forholdsvis små og tynne kongleskjell. Dette ligner mønsteret som er funnet i tidligere studier av korsnebb og konglebærende bartrær.

Fordi konglestørrelse og tykkelsen på kongleskjell ofte er arvelige egenskaper, mener forfatterne at en vedvarende preferanse for små kongler med tynne skjell kan gi naturlig seleksjon i retning av større kongler med tykkere skjell. Studien viser dermed et næringsvalg som kan drive evolusjonære endringer innen bestander, men dokumenterer ikke at en slik endring allerede har skjedd.

Tomme frø kompliserte mønsteret mellom lokalitetene

Da forskerne sammenlignet de ni lokalitetene med hverandre, var mønsteret annerledes. Den samlede frøpredasjonen var gjerne lavere der en større andel av frøene var tomme. Forfatterne knytter tomme frø til sviktende pollinering, som igjen kan påvirkes av miljøforhold som nedbør.

Slike pollineringsforhold kan variere fra år til år. Forfatterne mener derfor at geografiske forskjeller i predasjonsnivå alene neppe vil føre til tilsvarende geografiske forskjeller i kongleegenskaper. En del av forskjellene mellom lokalitetene kan i stedet henge sammen med hvor stor andel av frøene som faktisk er fylte.

Studien viser dermed hvorfor miljøvariasjon må skilles fra effekten av frøpredatorene når forskere undersøker om naturlig seleksjon kan forklare geografiske forskjeller i kongler. Innen lokalitetene var korsnebbenes valg forenlig med seleksjon på konglestrukturen, mens mønsteret mellom lokalitetene ble komplisert av variasjon i andelen tomme frø, som forfatterne knytter til pollineringssuksess.

Kilder og bildekreditering

  1. Mezquida, E. T., & Benkman, C. W. (2026). Black pine cone crop size, cone structure and pollination failure affect the amount of seed predation by crossbills in the Iberian Peninsula. Plant Biology, 28(4), 1237–1244. https://doi.org/10.1111/plb.70173Primary peer-reviewed research article; first published online 5 January 2026.

Bilde: Luiz Lapa — hunn av grankorsnebb i Serra da Arrábida, Setúbal, Portugal, fotografert 18. november 2021; representativt iberisk artsbilde. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Evolusjon & taksonomi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Grankorsnebb Loxia curvirostra Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.