Eggeskall fra gråspurv avslørte uventet høye metallkonsentrasjoner

Eggeskall fra gråspurv samlet inn i den østlige delen av USA inneholdt målbare mengder arsen, selen, kadmium, kobber og bly. Noen av konsentrasjonene var høyere enn forskerne ventet, selv om skallene kom fra en landlevende fugl som hovedsakelig spiser frø. Studien, publisert 25. februar 2026, viste samtidig at farge og flekker på skallet ikke kunne brukes til å avgjøre hvilke egg som inneholdt mest av de målte grunnstoffene.
Gråspurven (Passer domesticus) kan egne seg til lokal overvåking av miljøgifter fordi den er vidt utbredt, ikke trekker og vanligvis holder seg innenfor et lite område. Forfatterne oppgir et leveområde på under åtte hektar, mens det meste av aktiviteten ofte er konsentrert innenfor mindre enn 0,2 hektar. Metaller som avsettes i et egg, vil trolig også gjenspeile hunnens nylige kosthold før og under eggleggingen.
Eggene kom fra folkeforskningsprosjektet Sparrow Swap, som samarbeidet med frivillige mellom 2016 og 2018. Deltakerne fant gråspurvreir i kasser beregnet på stedegne hullrugere og sendte inn egg som ellers ville ha blitt kastet under kontroll av den innførte arten. Til sammen samlet de frivillige inn 536 kull med 2 182 egg. Forskerne fotograferte 1 462 egg som kom fram i god stand, i et standardisert oppsett med målestokk og fargereferanser.
Et bildebehandlingsprogram målte skallfargen og flere egenskaper ved flekkene, blant annet antall, dekning, størrelse, form og kompleksitet. Forskerne målte også skalltykkelse og kalsium. Av de 1 426 eggene som ble analysert for skallkarakterer, ble 100 egg fra komplette kull valgt ut til kjemisk analyse av kobber, bly og kadmium, i tillegg til metalloidene selen og arsen. Stoffene kan komme inn i næringsnettet, og høy eksponering for enkelte av dem kan forstyrre fysiologiske prosesser som inngår i dannelsen av egg.

Alle de fem målte grunnstoffene ble påvist i utvalget
Blant de 100 eggeskallene som ble valgt ut til kjemisk analyse, ble alle fem målte grunnstoffene påvist minst én gang, men bare 27 skall hadde alle fem over deteksjonsgrensen. Gjennomsnittlig kobberkonsentrasjon var 1,97 deler per million, litt over en tidligere rapportert grunnverdi for gråspurvskall. Gjennomsnittlig selenkonsentrasjon var 0,87 deler per million, mens den høyeste selenmålingen var 2,31 deler per million. Gjennomsnittet for kadmium var 0,09 deler per million, mens gjennomsnittet for bly var 0,52. Ifølge forfatterne var dette også den første rapporterte målingen av arsen i eggeskall fra gråspurv.
Skallfarge og flekker forutsa ikke metallkonsentrasjonene
Til tross for stor variasjon i eggenes utseende var fargen ikke signifikant knyttet til konsentrasjonen av noen av de fem stoffene. Heller ikke flekker, kalsium eller skalltykkelse ga pålitelige anslag. Kobbernivået var høyere i kull som ble lagt senere i hekkesesongen, et mønster forskerne mener bør undersøkes nærmere. Studien støtter derfor ikke at forurensning kan vurderes ved bare å se på et egg.
Studien fastslo ikke om konsentrasjonene ga skade
Forfatterne kunne ikke avgjøre om konsentrasjonene var høye nok til å skade hunnen eller embryoet. De påpeker også at skallet kan inneholde mindre metall enn andre kroppsvev eller innholdet i egget. Kasserte gråspurvegg kan dermed gi materiale til målrettet overvåking av miljøgifter, men den nyttige informasjonen kommer fra kjemiske analyser og ikke fra synlige skallmønstre.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



