Hopp til innhold

Høy hjortetetthet reduserte samlet økosystemintegritet med 13 % etter ett år

Female Iberian red deer near the Río Jándula in Sierra de Andújar Natural Park, Spain
Forskning · Økologi

Eksperimentelt høye tettheter av hjort (Cervus elaphus) reduserte et samlet mål på økosystemintegritet med 13 % etter ett år i to middelhavsskoger i Spania. Studien, publisert 22. juni 2026, manipulerte hjortetettheten ved Quintos de Mora i Midt-Spania og Muela de Cortes øst i landet.

Økosystemintegritet var her ikke én enkelt feltmåling. Forskerne brukte 38 mål på biodiversitet og økosystemfunksjoner og slo sammen responsene for å undersøke hvor godt økosystemet beholdt biologiske samfunn, fysisk struktur og økologiske prosesser. Tallet 13 % er derfor et integrert gjennomsnitt på tvers av mange ulike responser, ikke en påstand om at alle deler av økosystemet falt med 13 %.

Områder med høy hjortetetthet ble sammenlignet med kontroller uten hjort

Forsøket brukte inngjerdede områder på hektarskala med tre scenarioer: kontrollområder uten hjort, en høytetthetsbehandling tilsvarende omkring 30 hjort per km² og en svært høy behandling tilsvarende omkring 90 hjort per km². Den lavere behandlingen ligner tettheter som finnes i enkelte vernede middelhavsområder, mens den høyere tilsvarer nivåer i intensivt forvaltede jaktområder. Av praktiske hensyn var dyrene som ble satt inn i innhegningene unge hunndyr; de oppgitte tetthetene ble omregnet til ekvivalenter for en blandet bestand.

De samme økologiske variablene ble målt kort tid før hjorten ble satt inn og på nytt ett år senere. Forskerne sammenlignet deretter hvordan behandlingsområdene endret seg relativt til kontrollene. Dette før–etter-oppsettet med kontroller gjør det mulig å knytte korttidsendringene tydeligere til hjortetettheten enn ved bare å sammenligne naturlig ulike lokaliteter.

Plantesamfunn og økosystemfunksjoner endret seg raskt

Ti av de 16 samlede responsvariablene endret seg signifikant i minst én lokalitet eller tetthetsbehandling. Vegetasjonen var blant de tydeligste responsene. Ved den svært høye tettheten falt urtedekket med omkring 45 % ved Quintos de Mora og 43 % ved Muela de Cortes. Ved Muela de Cortes gikk foryngelsen av vedaktige planter kraftig tilbake i høytetthetsbehandlingen: antallet nye planter falt 85 %, artsrikdommen 58 % og diversiteten 52 %.

Effektene omfattet også økologiske prosesser. Tap av blomstrende plantearter ble fulgt av omtrent 50 % færre unike plante–pollinator-interaksjoner. Jorden ble mer kompakt i én av behandlingene med svært høy tetthet, og blader hos steineik viste fysiologiske endringer knyttet til kraftig beiting, blant annet mindre klorofyll. Ved Muela de Cortes registrerte forskerne 68 flått etter ett år med hjort mot én i kontrollområdene. Ved den andre lokaliteten ble det ikke funnet flått, så dette resultatet for sykdomsvektorer var tydelig lokalitetsspesifikt.

Ikke alle artsgrupper gikk tilbake

Noen responser gikk i motsatt retning. Bakkelevende virvelløse dyr økte ved Quintos de Mora, blant annet i antall ordener og individmengde. Maur analysert separat, fugler og småpattedyr viste ingen statistisk tydelig respons i løpet av det ene året. Forsøket viste dermed et sammensatt mønster, ikke en jevn tilbakegang hos alle organismer.

Da biodiversitet og økosystemfunksjoner ble slått sammen i den integrerte analysen, var den samlede effekten en reduksjon på 13 % i økosystemintegritet. Studien fant ingen statistisk tydelig forskjell i størrelsen på den samlede effekten mellom behandlingene tilsvarende omkring 30 og 90 hjort per km² etter ett år. Det viser ikke at de to tetthetene er økologisk like: enkeltresponsene varierte mye mellom mål og lokaliteter, og forsøket varte bare ett år.

Fordi begge tetthetene ga omfattende negative effekter på økologiske samfunn og funksjoner, klassifiserer forfatterne dem som overbestandsforhold innenfor studiens ramme. Konklusjonen gjelder de testede tetthetene og de to middelhavsskogsystemene; langsiktige responser og terskler i andre økosystemer kan være annerledes.

Kilder og bildekreditering

  1. Isla, J., Serrano, E., Calleja, J. A., Hernández-Castellano, C., Alcalá-Herrera, R., Albanell, E., Alonso, C., Baraza, E., Brolly, M., Burnside, N., Burón-Ugarte, A., Capó, M., Cardells, J., Carvalho, J., Cuerdo, M., Del Olmo, D. G., Espadaler, X., Filella, I., Fuentes-Moyano, L., … Perea, R. (2026). High Densities of Large Herbivores Rapidly Disrupt Ecosystem Integrity. Global Change Biology, 32(6), e70964. https://doi.org/10.1111/gcb.70964Primary research article first published online 22 June 2026. A hectare-scale experiment in Quintos de Mora and Muela de Cortes, Spain, tested red deer densities of about 30 and 90 animals per km² and measured 38 biodiversity and ecosystem-function metrics. Overall ecosystem integrity declined by 13% after one year.

Bilde: Flopez~commonswiki / Wikimedia Commons — iberisk hjort (Cervus elaphus hispanicus) ved Río Jándula i Sierra de Andújar naturpark i Spania 14. september 2014; representativt spansk arts- og habitatbilde, ikke hjort fra forsøket · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.