Hopp til innhold

Rødrev besøkte alle 26 ulvedrepte hjortekadavrene og reagerte mer på matmengden enn ulveaktiviteten

Red Fox in Valsavarenche, Italy

Rødrev (Vulpes vulpes) besøkte alle de 26 kadavrene av hjort (Cervus elaphus) som var drept av ulv (Canis lupus) og overvåket i Stelvio nasjonalpark i de italienske Alpene. Revebesøkene hang sterkere sammen med hvor mye spiselig materiale som var igjen på kadaveret enn med om ulvene var til stede eller nylig hadde vært på stedet.

For et mindre rovdyr innebærer slike kadavre en tydelig avveining. Et ulvedrept stort hjortedyr gir svært mye energirik mat uten at reven selv må bruke energi på å fange byttet, men ulven kan samtidig vende tilbake og utgjøre en risiko. Forskerne testet derfor om revene unngikk kadavrene på tidspunkter da ulveaktiviteten gjorde et møte mer sannsynlig.

Kamerafeller fulgte 26 ulvedrepte hjort

Studien foregikk i den sørlige delen av Stelvio nasjonalpark fra november 2022 til desember 2024. Forskerne fant hjortekadavre som kunne bekreftes som ulvedrepte og satte ut én kamerafelle 3–5 meter fra hvert kadaver som kunne brukes i analysen. Kameraene var aktive hele døgnet i opptil 25 dager.

Mengden kjøtt som var igjen da et kadaver ble funnet, ble rangert fra nesten fullstendig oppspist til tilnærmet urørt. Forskerne registrerte også habitat og menneskelig aktivitet og beskrev ulvenes tilstedeværelse på flere måter: om ulv ble registrert i samme time som rev, om den hadde vært der timen før, hvor lang tid som var gått siden siste ulvebesøk og hvor lenge ulvene oppholdt seg ved kadaveret.

Rødrev ble registrert ved alle de 26 kadavrene. Ulvene vendte tilbake til 20 av dem. Totalt ga kamerafellene 8 713 uavhengige registreringer av rev mot 414 av ulv, noe som viser hvor intensivt revene utnyttet matkilden etter at byttet var felt.

Hvor mye mat som var igjen betydde mer enn tidspunktet for ulvebesøk

Den sterkeste forklaringen på om rev var til stede, var hvor mye av kadaveret som var igjen ved starten av overvåkingen — i praksis hvor lønnsom matkilden fortsatt var. Revene var også hovedsakelig nattaktive. Menneskelig aktivitet og enkelte habitatforhold hang også sammen med revebesøkene, men svakere enn mengden mat som var igjen; variablene som beskrev ulveaktivitet forklarte lite ekstra.

Forskerne fant ingen tydelig tidsmessig unnvikelse eller tiltrekning på timeskala. Reven var ikke konsekvent mindre sannsynlig å dukke opp samme time som ulv, timen etter eller ut fra hvor lenge det var siden forrige ulvebesøk. Det betyr ikke at rødrev oppfatter ulv som ufarlig. Resultatet viser derimot at en eventuell finjustert respons på ulver var svak sammenlignet med betydningen av tilgjengelig mat og revenes normale døgnrytme.

Ulvedrepte byttedyr ble en ressurs for et mindre rovdyr

Et stort hjortekadaver inneholder langt mer mat enn en rødrev normalt kan skaffe i én jakthendelse. Ved å spise åtsel kan reven få mye energi uten kostnaden ved selv å fange et stort bytte. Samtidig er kadaveret et sted der den kan møte rovdyret som felte dyret.

I Stelvio var matgevinsten den tydeligste driveren i det observerte mønsteret. At rev brukte samtlige overvåkede kadavre og ble registrert langt oftere enn ulvene, viser at ulvedrepte hjort ble en gjentatt og viktig ressurs. Studien illustrerer dermed hvordan et topprovdyr kan påvirke mindre rovdyr ikke bare gjennom konkurranse og risiko, men også ved å etterlate åtsel som endrer det lokale matlandskapet.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Rødrev Vulpes vulpes Utforsk arten Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.