Hopp til innhold

Tiggegester forekom i 77–100 % av matforsøkene, men i ingen kontrollforsøk

Northern Plains Grey Langur holding and eating an ice lolly
Forskning · Atferd

En preprint lagt ut på arXiv i juni 2026, som ennå ikke er fagfellevurdert, rapporterer tydelige forskjeller i menneskelig rettet atferd hos frittlevende hulmanlangurer (Semnopithecus entellus) når de ble vist mat, sammenlignet med en tom hånd. På seks lokaliteter i sørlige Vest-Bengal, India forekom tiggegester i 76,7–100 % av matforsøkene og i ingen av kontrollforsøkene. Studien undersøker om gestene oppfyller atferdskriterier for førsteordens intensjonalitet: frivillig signalering for å oppnå et kognitivt representert mål. Fordi dyrets psykiske tilstand ikke kan observeres direkte, vurderer forskerne dette gjennom atferdskjennetegn som mottakerkontroll, målrettethet og fleksibel bruk av signaler.

Forskerne gjennomførte 360 forsøk med voksne og halvvoksne langurer: 180 eksperimentelle forsøk og 180 kontroller, med 30 av hver type på hver lokalitet. I forsøksbetingelsen viste en forsker fram et stykke brød i ti sekunder, skjulte det i ti sekunder og ga maten dersom languren produserte en tiggegest. Kontrollforsøkene brukte den samme armbevegelsen og tidssekvensen, men med tom hånd og uten mat.

Gestene endret seg med målet og mottakeren

Flere atferdsmål endret seg gjennomgående mellom de to betingelsene. Langurene så på forsøkslederen før de nærmet seg i 100 % av matforsøkene på alle lokalitetene, mot 63–73 % av kontrollene. Denne «mottakerkontrollen» undersøker om dyret følger med på den tiltenkte mottakeren, i stedet for bare å reagere på en gjenstand. Tilnærming forekom i 76,7–100 % av matforsøkene, men bare i 0–3,3 % av kontrollene, mens kroppen var vendt mot mottakeren i 80–100 % av matforsøkene og aldri i kontrollene. Siden både forsøkslederen og den løftede armen var til stede i begge betingelsene, mener forfatterne at det nesten fullstendige fraværet av tilnærming og tigging ved tom hånd taler mot at atferden bare var en innlært respons på mennesket eller armbevegelsen. Når en langur tigget og deretter fikk mat, opphørte signaleringen umiddelbart i alle registrerte tilfeller — den forventede «stoppregelen» dersom det å få mat var signalets umiddelbare mål.

Dyrene brukte også flere ulike gester for å oppnå det samme utfallet, med tre eller fire gesttyper registrert på de enkelte lokalitetene og fem gesttyper totalt i studien. At ulike signaler kan brukes for samme mål kalles middel–mål-frikobling og brukes som tegn på at signalformen ikke er låst til én bestemt respons. Forfatterne tolker derfor kombinasjonen av mottakerkontroll, målrettet tilnærming, orientering mot mottakeren, fleksibel gestbruk, selektiv signalproduksjon og opphør etter at maten var mottatt som flere atferdsmessige kjennetegn knyttet til førsteordens intensjonal kommunikasjon.

Fire klassiske intensjonalitetstester stod fortsatt ubesvart

Studien kunne ikke teste fire vanlig brukte kjennetegn. Responsventing og utholdenhet etter et mislykket signal ville krevd at forskerne forsinket eller holdt tilbake maten, noe de vurderte som utrygt fordi frustrerte frittlevende langurer kunne bli aggressive. Blikkveksling mellom maten og forsøkslederen kunne ikke registreres pålitelig med kameraoppsettet i felt, og elaborering — å legge til eller endre et signal når det første ikke lykkes — ville på samme måte krevd at dyrene bevisst ble frustrert. Individuelle langurer kunne heller ikke identifiseres sikkert på tvers av alle forsøkene, slik at samme dyr kan ha bidratt til mer enn ett forsøk. Analysene ble derfor gjennomført på forsøks- og lokalitetsnivå i stedet for som gjentatte målinger fra kjente individer. Begrensningene betyr at preprintet dokumenterer flere, men ikke alle, klassiske atferdskjennetegn som brukes til å trekke slutninger om førsteordens intensjonalitet.

Kilder og bildekreditering

  1. Dasgupta, D., Chattopadhyay, S., Banerjee, S., Adhikary, P., Dutta, A., Paul, M., & Bhadra, A. (2026). Begging with a purpose? Testing behavioural hallmarks of first-order intentionality in free-ranging Hanuman langurs [Preprint]. arXiv. https://doi.org/10.48550/arXiv.2606.13463Primary preprint submitted to arXiv on 11 June 2026 and publicly announced on 12 June; CC BY 4.0. The study used 360 experimental and control trials with free-ranging Semnopithecus entellus across six anthropogenic sites in southern West Bengal, India, to test behavioural hallmarks associated with first-order intentional communication.

Bilde: Nandita Madhu / Wikimedia Commons — hulmanlangur med menneskegitt mat i Rajasthan i India 24. desember 2019; representativt bilde, ikke et studiedyr · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Atferd

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Hulmanlangur Semnopithecus entellus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.