Transektindeksen for hvitryggribb økte fra 4,4 til 11,9 fugler per 100 km i Nazinga

En studie publisert i 2026 av gribber i Nazinga Game Ranch i Burkina Faso fant at hvitryggribb (Gyps africanus) fortsatt var den gribbearten som ble registrert oftest i verneområdet, og at den transektbaserte indeksen for relativ forekomst hadde økt siden forrige undersøkelse i 2004.
Et transekt er en på forhånd bestemt linje eller rute som brukes til å undersøke et område systematisk, med observasjoner, spor eller prøvepunkter registrert langs den.
Forskerne brukte transekttellinger for å oppdatere statusen til gribbene i Nazinga og sammenligne resultatene med tidligere tellinger. Totalt registrerte de 49 gribber fordelt på tre arter. Hvitryggribb utgjorde 59,2 % av totalen, tilsvarende 29 individer, mens hettegribb (Necrosyrtes monachus) utgjorde 38,8 % og hvithodegribb (Trigonoceps occipitalis) 2 %.
Indeksen for hvitryggribb økte etter en kraftig tidligere nedgang
Den langsiktige sammenligningen viser en kraftig tidligere nedgang etterfulgt av en mer positiv utvikling for hvitryggribb. Mellom undersøkelser fra 1970-tallet og 2004 falt indeksen for relativ forekomst fra 19 til 4,4 individer per 100 kilometer transekt, en nedgang på 76,8 %. I 2019-undersøkelsen som inngår i den nye studien, hadde indeksen økt til 11,9 individer per 100 kilometer.
De andre gribbeartene viste ikke den samme utviklingen
De andre gribbeartene viste ikke det samme mønsteret. Hettegribb gikk fra 16 til 7,7 individer per 100 kilometer mellom 1970-tallet og 2004 og var deretter relativt stabil. Hvithodegribb fortsatte derimot å gå tilbake, fra 6 til 1,9 og videre til 0,4 individer per 100 kilometer. Øregribb (Torgos tracheliotos) og skjellgribb (Gyps rueppelli), som tidligere var registrert i små antall, ble ikke påvist i den nyeste undersøkelsen.
Forfatterne beskriver Nazinga Game Ranch som et viktig kjerneområde for gribber i Burkina Faso. De tolker den tilsynelatende økningen for hvitryggribb etter 2004 som et mulig tegn på at arten i økende grad er avhengig av verneområdet etter hvert som truslene utenfor beskyttede områder har økt.
Forskerne peker samtidig på behovet for videre undersøkelser både i og utenfor verneområder for å kunne vurdere utviklingen på nasjonalt og regionalt nivå. Resultatene bygger på relativ forekomst langs undersøkte transekter, ikke en fullstendig telling av bestanden.
Studien ble først publisert på nett i Ostrich: Journal of African Ornithology 3. april 2026.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



