Innførte buormer har blandet seg genetisk med stedegne bestander i Berlin

Genetiske analyser har for første gang vist at innførte buormer har hybridisert med stedegne buormer (Natrix natrix) i Berlin, Tyskland. Studien, publisert 8. juni 2026, påviste genetisk opphav fra den sørlige underarten Natrix natrix moreotica i bestander av den stedegne nominatunderarten Natrix natrix natrix.
Forskerne kombinerte bilder fra folkeforskning, museumsmateriale og feltprøver for å undersøke stripete buormer som var rapportert fra flere deler av Berlin. De samlet prøver fra 27 slanger i byen mellom juni 2024 og oktober 2025 og sammenlignet dem med referansedata fra 235 buormer fra ulike deler av Europa. Mitokondrie-DNA ble brukt til å følge morslinjer fordi det arves gjennom moren, mens 13 mikrosatellittmarkører i kjernegenomet ga et bredere genetisk fingeravtrykk fra begge foreldre. Sammen gjorde de to datatypene det mulig å skille morslinjens opphav fra blandet samlet genetisk opphav.
Sørlig genetisk opphav fantes hos buorm i Berlin
De fleste buormene som ble prøvetatt i Berlin samsvarte genetisk med den stedegne underarten. Tre stripete individer hadde imidlertid en høy andel kjernegenetisk opphav som ble tilordnet N. n. moreotica. I praksis betydde dette at en stor del av den samlede arvede DNA-profilen lignet denne sørlige underarten, selv om studien ikke fant mitokondriehaplotypene som regnes som karakteristiske for N. n. moreotica. Denne underarten har naturlig utbredelse på det sørlige Balkan og i vestlige deler av Lilleasia og har vært knyttet til den europeiske handelen med terrariedyr.
Forskerne fant også genetiske spor etter en annen sørlig underart, Natrix natrix vulgaris, hos flere slanger. Denne forekomsten er vanskeligere å tolke fordi underarten sprer seg naturlig nordover. Forfatterne skriver derfor at signalet kan skyldes enten flere innføringer eller naturlig ekspansjon av utbredelsen inn i regionen.

Stripene besto etter at mye av det fremmede genetiske signalet var borte
Stripete buormer er rapportert fra minst sju separate bestander rundt om i Berlin. Fire av de undersøkte slangene som ble plassert i den stedegne genetiske gruppen hadde likevel ryggstriper. Forfatterne foreslår at gjentatt tilbakekrysning kan forklare dette: dersom hybridetterkommere stadig formerer seg med stedegne buormer, kan det meste av genomet bli stadig mer likt den lokale bestanden, mens enkelte innførte genvarianter — for eksempel varianter som bidrar til ryggstriper — blir værende. Markørene som ble brukt kan da vise lite eller ikke noe fremmed opphav selv om den synlige egenskapen består.
Én stripete slange fra Britzer Garten hadde 85 % genetisk opphav fra N. n. moreotica. Sammen med det bredere mønsteret av blandet genetisk opphav konkluderer forskerne med at fremmede buormer er blitt innført til Berlin og har formert seg med den lokale bestanden.
Hybridisering med innførte nære slektninger kan spre fremmede genvarianter gjennom stedegne bestander over flere generasjoner og gradvis endre eller delvis erstatte den lokale genetiske sammensetningen. De langsiktige virkningene på overlevelse og reproduksjon hos hybridbuormene i Berlin er foreløpig ukjente, og forfatterne konkluderer ikke med at hybridene har lavere levedyktighet. De vurderer likevel spredningen av fremmed genetisk opphav som en naturvernmessig bekymring og anbefaler videre genetisk overvåking, registrering av stripete buormer gjennom folkeforskning og, der det er praktisk mulig, tiltak for å begrense spredning av hybridiserte slanger til nærliggende stedegne bestander.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



