Hopp til innhold

Kalkunkondor trakk senere mens de største årlige ansamlingene nesten tredoblet seg

Turkey vulture in flight

Høsttrekket hos kalkunkondor (Cathartes aura) ved sørspissen av Vancouver Island, Canada ble senere mellom 1999 og 2023, samtidig som de største årlige observerte ansamlingene økte kraftig. Studien brukte langvarige daglige tellinger fra Rocky Point Bird Observatory i British Columbia.

Rocky Point ligger ved Juan de Fuca-stredet, en stor vannbarriere for en art som normalt sparer energi ved å sveve på stigende luft i stedet for å flakse kontinuerlig. Trekkende kalkunkondorer samler seg derfor før kryssingen i store svevende flokker, ofte kalt «kettles», der fuglene sirkler oppover i termikk før de fortsetter.

Trekktoppen ble rundt 1,6 dager senere per tiår

Analysen omfattet 24 år med egnede telledata gjennom 25-årsperioden fra 1999 til 2023. Hovedperioden for trekket varte i gjennomsnitt omkring 24 dager, mens den midterste halvparten av fuglene passerte i løpet av omtrent ti dager. Median dato for trekktoppen var 28. september.

Toppen av trekket ble omtrent 1,6 dager senere per tiår. Den beregnede starten på trekket og både starten og slutten på toppperioden flyttet seg også senere. Derimot viste verken den samlede trekkperioden eller lengden på toppperioden noen tydelig langsiktig endring.

Resultatet beskriver dermed først og fremst en forskyvning i tidspunktet, ikke at trekkperioden gradvis ble lengre.

De største observerte ansamlingene økte omtrent 2,8 ganger

For hvert år analyserte forskerne også det største daglige estimerte antallet kalkunkondorer som ble observert ved Rocky Point. Disse årlige maksimumstallene var i gjennomsnitt 831 fugler og varierte fra 310 til 2 375.

Det årlige maksimumet økte med anslagsvis 4,2 % per år. Over 25-årsperioden tilsvarer det omtrent 2,8 ganger det tidligere nivået – nesten en tredobling av de største observerte ansamlingene. Antallet lokale kalkunkondorer registrert før hovedtrekket økte også, med omkring 3,1 % per år.

Tellingene gir støtte for endringer i bestandens størrelse, men er ikke en direkte totalopptelling av hele den vestlige nordamerikanske bestanden. Antallet ved Rocky Point kan også påvirkes av vær, hull i observasjonene og om fuglene velger andre krysningssteder rundt sørlige Vancouver Island.

Utviklingen samsvarer med annen bestandsovervåking

Forfatterne tolker den sterke økningen i årlige maksimumstall som tegn på at trekkbestanden som bruker dette området har økt. Tolkningen samsvarer med bestandsøkninger registrert gjennom hekkefugltellinger og rovfuglovervåking andre steder i Nord-Amerika.

Det senere høsttrekket ligner også endringer som er rapportert hos kalkunkondor i det østlige Nord-Amerika. Klimaendringer kan være én mulig påvirkning fordi varmere høstforhold kan endre avreisetidspunkt, overlevelse eller mattilgang, men Rocky Point-studien testet ikke en direkte klimamekanisme.

Studien viser at langtidsregistreringer ved en trekkflaskehals kan gi nyttig informasjon både om trekktidspunkt og bestandsutvikling, samtidig som metoden fortsatt er et relativt overvåkingsmål og ikke en full bestandsopptelling.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Kalkunkondor Cathartes aura Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.