Hopp til innhold

Kattepestvirus ble påvist hos 40 % av kroatiske gullsjakaler

Two golden jackals standing in a snowy field in Serbia
Forskning: Sykdom, parasitter & mikrobiologi, Genetikk & genomikk

DNA fra kattepestvirus (FPV) ble påvist i tynntarmen hos 22 av 55 gullsjakaler (Canis aureus) som ble felt i det kontinentale Kroatia i 2024 og 2025. Positive dyr ble funnet i alle de tre undersøkte fylkene, og dette er første bekreftede funn av viruset hos kroatisk gullsjakal.

Andelen på 40 % er andelen av de undersøkte sjakalene som var PCR-positive, ikke en sykdomsrate for den kroatiske bestanden. Forskerne hadde ingen patologiske data og kunne derfor ikke fastslå om de positive dyrene hadde klinisk sykdom.

Viruset var FPV og ikke hundens parvovirus

Protoparvovirus carnivoran1 omfatter både FPV og det nært beslektede hundens parvovirus type 2 (CPV-2). Aminosyremønsteret i kapsidproteinet VP2 viste at virusene fra de kroatiske sjakalene var FPV. Det er bemerkelsesverdig fordi FPV først og fremst er kjent fra kattedyr, mens de fleste hundedyr er langt mindre mottakelige.

VP2 er med på å bestemme hvilke verter et parvovirus kan infisere fordi proteinet samspiller med transferrinreseptoren som viruset bruker for å komme inn i celler. FPV binder vanligvis dårlig til hundedyrenes variant av reseptoren. Tidligere forskning tyder på at gullsjakalens reseptor har mer mellomliggende trekk, noe forfatterne diskuterer som én mulig forklaring på at FPV nå er funnet hos sjakaler i Kroatia og tidligere i Italia og Serbia.

Virus fra gullsjakal og huskatt havnet i samme genetiske grupper

Komplette VP2-sekvenser ble hentet fra sju positive sjakaler og sammenlignet med FPV fra 11 kroatiske huskatter som var sendt inn gjennom rutinediagnostikk. Flere genetiske grupper inneholdt virus fra begge vertsartene, blant annet én gruppe med tre sjakalisolater og ett katteisolat.

Det nære slektskapet er forenlig med smitte mellom huskatt og gullsjakal eller med at begge er blitt eksponert for samme smittekilde. Sekvensene viser ikke hvilken art som eventuelt smittet den andre, eller om smitten gikk direkte mellom dem.

Endringer i VP2 kan være relevante for vertstilpasning

To sjakalisolater hadde aminosyreendringen A91T i VP2, som ikke ble funnet i det kroatiske kattematerialet. En annen endring, E411Q, forekom både hos sjakal og katt og var ikke tidligere rapportert. Strukturmodellering plasserte endringene på eksponerte deler av viruskapsidet nær et område som inngår i både antistoffgjenkjenning og reseptorinteraksjon.

Plasseringen gjør endringene biologisk interessante fordi forandringer på kapsidoverflaten kan påvirke hvilke verter viruset infiserer eller hvordan immunforsvaret gjenkjenner det. Studien testet ikke eksperimentelt om A91T eller E411Q faktisk endrer reseptorbinding, smitteevne eller sykdom, så den funksjonelle betydningen er fortsatt uavklart.

Gullsjakal kan inngå i FPV-sirkulasjon mellom ville og tamme rovpattedyr

Forfatterne mener den høye andelen PCR-positive dyr, de særegne trekkene ved gullsjakalens reseptor og det genetiske overlappet med kattevirus gjør arten potensielt viktig i FPV-epidemiologien. Sjakaler kan fungere som reservoar eller som bindeledd mellom ville og tamme dyr.

Denne rollen er ennå ikke dokumentert. Bare sju VP2-sekvenser fra sjakal var tilgjengelige, komplette virusgenomer ble ikke hentet ut, og studien manglet data om alder, kjønn og patologiske funn. Det sikre hovedfunnet er at FPV-DNA var vanlig i dette utvalget av kroatiske gullsjakaler, og at noen av virusene var nært beslektet med FPV som sirkulerte hos huskatt.

Kilder og bildekreditering

  1. Coric, I., Miletic, G., Konjevic, D., Boskovic, I., Bujanic, M., Skrinjaric, A., Kovac, S., Barbic, L., Jungic, A., & Stevanovic, V. (2026). Detection and molecular characterisation of Protoparvovirus carnivoran1 in golden jackals (Canis aureus) in Croatia. Viruses, 18(1), 123. https://doi.org/10.3390/v18010123Primary peer-reviewed open-access study published 17 January 2026.

Bilde: Mladen Stankovic / Wikimedia Commons — to ville gullsjakaler (Canis aureus moreotica) i snø ved Carska bara i Serbia, fotografert 24. november 2024. Representativt bilde for saken; ikke framstilt som et dyr eller en situasjon fra den omtalte studien eller hendelsen. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gullsjakal Canis aureus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.