Klima forklarte best genetisk konnektivitet på fin skala hos gullsjakal i ekspansjon

Klimavariabler var de sterkeste miljømessige prediktorene for genetisk forbindelse på fin skala mellom bestander av gullsjakal (Canis aureus) i ekspansjon over Eurasia, viser en landskapsgenomisk studie publisert 17. april 2026. Forskerne analyserte 363 gullsjakaler ved hjelp av 19 746 enkeltbasepolymorfier (SNP-er) – posisjoner i arvematerialet der individer kan ha ulike DNA-baser. I landskapsgenomikken sammenlignet de slike genetiske mønstre med geografi og miljøforhold for å undersøke genflyt og lokal tilpasning.
På den bredeste kontinentale skalaen var geografisk avstand den viktigste faktoren bak genetiske forskjeller. På finere romlig skala ble forbindelsen derimot best forklart av klimavariabler, særlig årlig og sesongmessig variasjon i nedbør og temperatur. Genetisk forbindelse beskriver her hvor lett gener flyttes mellom bestander gjennom spredning og reproduksjon; store klimatiske forskjeller kan begrense slik genflyt selv om klimaendringer samtidig skaper nye sammenhengende områder andre steder.
Klimamønstre var knyttet til genetisk forbindelse i ekspansjonsområder
Forskerne modellerte genetisk forbindelse under dagens og framtidige klimaforhold. Resultatene tydet på at endringer i temperatur og nedbør i Sentral- og Nord-Europa fremmer høy forbindelse og kan bidra til å forklare artens pågående ekspansjon nordover.
Temperatur og nedbør hang også sammen med de fleste signalene om lokal tilpasning som ble funnet i genomdataene. Slike signaler er genetiske forskjeller som varierer i hyppighet med lokale miljøforhold, i tråd med at bestander er genetisk tilpasset ulike klimaforhold. Forfatterne beskriver derfor klima som en viktig kraft både for genflyt mellom bestander og for genetiske responser på lokale miljøforhold.
Innblanding fra hund viste ingen signifikant sammenheng med miljøet
Fordi hybridisering med tamhund tidligere er dokumentert hos gullsjakal, undersøkte forskerne også om andelen hundeopphav hang sammen med miljøforhold. De fant ingen signifikant sammenheng, noe som tyder på at innblanding fra hund hadde begrenset betydning for habitatvalg i dette datamaterialet.
Studien skiller dette resultatet fra den overordnede genetiske strukturen hos arten. Geografisk avstand var fortsatt viktigst på kontinental skala, mens klimavariabler fikk større betydning når forbindelsen ble undersøkt innen regioner.
Gullsjakal sprer seg raskt i deler av Eurasia, særlig nordover i Europa. Forfatterne konkluderer med at fortsatt klimaendring kan legge til rette for videre ekspansjon der endringer i temperatur og nedbør øker forbindelsen mellom egnede leveområder.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



