Hopp til innhold

Kunstige egg forsinket ny hekking hos gråspurv, men holdt kassene opptatt

Clutch of speckled house sparrow eggs in a nest
Naturvern · Forvaltning

En landsdekkende folkeforskningsstudie i USA fant at utskifting av gråspurvegg med kunstige treegg forsinket neste hekkeforsøk, mens fjerning av hele reiret oftere gjorde fuglekassen tilgjengelig for stedegne fugler. De to metodene dekker derfor ulike forvaltningsmål, uten at én av dem er best i alle situasjoner.

Gråspurv (Passer domesticus) hører naturlig hjemme i Eurasia og deler av Nord-Afrika, men ble innført til Nord-Amerika på 1800-tallet. I USA kan den konkurrere med stedegne hullrugere om fuglekasser. Frivillige som følger opp kasser for stedegne sangfugler, har utviklet flere tiltak for å hindre gråspurven i å hekke der, men få av metodene har vært sammenlignet med feltdata.

Suzanne M. Hartley og kollegene undersøkte to tiltak som ble brukt av frivillige i prosjektet Sparrow Swap. Ved «utskifting» ventet observatørene til kullet var komplett og erstattet hvert ekte egg med en håndmalt kopi av tre. Ved «fjerning» tok de bort både det komplette kullet og reirmaterialet. Begge tiltakene hindret det opprinnelige kullet i å klekke, men etterlot fuglekassen i svært forskjellig tilstand.

Etter et pilotprosjekt i Virginia i 2015 rekrutterte prosjektet fuglekasseobservatører over hele USA fra 2016 til 2018. Omtrent 200 personer deltok, og 84 leverte data. Til sammen rapporterte de forvaltning av 536 kull med 2 182 egg i 326 fuglekasser. I hovedanalysen beholdt forskerne 209 utskiftinger og 79 fullstendige fjerninger med tilstrekkelig tydelige oppfølgingsobservasjoner innen 21 dager.

Kunstige egg forsinket neste kull

Gråspurv var fortsatt aktiv ved omtrent like stor andel av kassene etter begge tiltak: 61 % etter utskifting og 63 % etter fjerning. Det var derimot forskjell på hva fuglene gjorde videre. Et nytt gråspurvreir dukket opp i 52 % av kassene etter fjerning, mot 24 % etter utskifting. Kasser ble oftere vurdert som forlatt etter utskifting, 37 %, enn etter fjerning, 23 %.

Tidsbruken viste den samme kontrasten. Der gråspurv startet et nytt kull, skjedde dette i gjennomsnitt etter 9,8 dager ved fjerning og etter 16,0 dager ved utskifting. Kopiene forsinket altså neste hekkeforsøk og reduserte hvor ofte et nytt gråspurvreir oppstod i observasjonsperioden.

Fjerning åpnet flere kasser for stedegne fugler

Fullstendig fjerning hadde en annen fordel. Stedegne fugler begynte å hekke i 14 % av kassene etter fjerning, men i bare 2 % etter utskifting. En tømt kasse ble lettere tilgjengelig for en annen art, mens kunstige egg kunne holde kassen opptatt selv om de hindret gråspurven i å formere seg. Samtidig ble fjerning oftere fulgt av rask ny hekking hos gråspurv, noe som kan kreve gjentatt innsats fra observatørene.

Forskerne beskriver dette som en praktisk avveining. Frivillige som først og fremst vil frigjøre en bestemt kasse for stedegne fugler, kan foretrekke fullstendig fjerning. De som vil redusere antallet nye gråspurvkull eller behovet for gjentatte inngrep, kan ha større nytte av kunstige egg. Studien viser ikke om noen av metodene øker hekkesuksessen til stedegne fugler i nærliggende kasser.

Dette er en av begrensningene forskerne selv trekker fram. De sammenlignet ikke metodene med risting eller oljing av egg, og manglet data om hekkesuksessen til stedegne fugler nær kasser med kunstige egg. Resultatene beskriver derfor hva som skjedde inne i kassene som ble forvaltet, ikke alle mulige virkninger på fuglesamfunnet rundt.

Kilder og bildekreditering

  1. Hartley, S. M., Patton, M. T., Gause, C. A., Khan, M., & Cooper, C. B. (2026). Comparison of two volunteer strategies for managing house sparrows in the United States. Conservation Science and Practice, 8(6), e70307. https://doi.org/10.1111/csp2.70307Primary peer-reviewed open-access research note, first published 12 May 2026 under CC BY 4.0; compares 209 replica-egg swaps with 79 complete clutch-and-nest removals.

Bilde: Notafly — gråspurvkull med egg; representativt bilde, ikke egg fra Sparrow Swap-studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 3.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Forvaltning

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gråspurv Passer domesticus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.