Lydopptak påviste flekktriel som samtidige visuelle tellinger overså

Samtidige lydopptak påviste langt flere fuglearter enn visuelle punkttellinger rundt Tanasjøen nordvest i Etiopia. På tvers av fire naturtyper registrerte observatøren 31 arter under ti minutter lange feltellinger, mens senere analyse av lydopptakene identifiserte 47. Flekktriel (Burhinus capensis) og nattergal (Luscinia luscinia) ble bare påvist akustisk.
Studien sammenlignet en øy, beiteområde, jordbruksland og et byområde i Bahir Dar fra juni 2019 til mai 2021. På hvert faste prøvepunkt brukte en observatør ti minutter på å registrere fugler som ble sett eller hørt, samtidig som den samme perioden ble tatt opp med lydopptaker og retningsmikrofon. En punkttelling er dermed en standardisert telling fra ett fast sted, ikke en transektmetode der observatøren beveger seg gjennom området.
Opptakene påviste 47 arter mot 31 i punkttellingene
Forskjellen var særlig stor på beiteområdet, der den visuelle tellingen fant 13 arter og lydopptakene identifiserte 24. Lydmaterialet påviste også den sjelden observerte hvitvingedunriksen (Sarothrura ayresi). Enkelte fuglelyder kunne identifiseres på avstander på opptil omkring 200 meter.
Hos nattaktive eller lite iøynefallende arter kan lyden fortsatt avsløre fuglen når selve individet er vanskelig å se. Flekktriel illustrerer fordelen særlig godt fordi arten hovedsakelig er aktiv om natten. Studien viser dermed at etteranalyse av opptak kan finne arter som en samtidig visuell telling overser, selv når begge metodene dekker de samme ti minuttene.
Lydaktiviteten varierte mellom naturtyper og årstider
Forskerne brukte ikke lyd bare til å registrere om arter var til stede. De undersøkte også når og hvor vokaliseringene forekom og analyserte den akustiske strukturen. Den relativt uforstyrrede og skogkledde øylokaliteten hadde flest registrerte fuglelyder, og vokalaktiviteten var høyest om våren.
Noen arter vokaliserte i alle fire miljøene, blant dem niland (Alopochen aegyptiaca) og blåøreglansstær (Lamprotornis chalybaeus). Andre ble registrert mer sesongavhengig. Forskjellene viser hvorfor gjentatte lydopptak på tvers av både naturtyper og årstider kan fange opp mønstre som én enkelt telling ville oversett.
Fuglelydene skilte seg også tydelig i frekvens
Frekvensen i vokaliseringene var forskjellig mellom artene. Sporevipe (Vanellus spinosus) hadde den høyeste målte maksimumsfrekvensen på omkring 16,2 kHz, mens spragledue (Columba guinea) hadde de laveste målte minimumsfrekvensene, rundt 30 Hz.
Niland og blåøreglansstær nådde noen av sine høyeste målte frekvenser i by- eller jordbruksområder. Forfatterne diskuterer dette som mulig forenlig med at fugler forskyver signalene i møte med menneskeskapt støy, men studien målte ikke støy som selve årsaken. Habitat, atferd og andre forhold kan også påvirke lydstrukturen.
Det viktigste praktiske resultatet er derfor bredere enn én art: lydopptakene økte artsdeteksjonen og bevarte samtidig informasjon om tidspunkt, habitat og de akustiske egenskapene ved fuglelydene. Forfatterne foreslår langsiktig lydregistrering rundt Tanasjøen som et supplement til visuelle tellinger, særlig for nattaktive, skjulte og sjelden observerte fugler.
ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.




