Hopp til innhold

Mikroskopi avdekket en årlig struktursyklus i rådyrtestikler

Male roe deer standing among trees in an Estonian forest
Forskning · Anatomi og morfologi

I Slovakia gjennomgår strukturer i testiklene til rådyrbukker en tydelig årssyklus, viser en ultrastrukturell studie. Bilder fra elektronmikroskop knyttet aktivering og stans i sædproduksjonen til endringer i to celletyper: Sertoli-celler, som støtter utviklingen av sædceller, og Leydig-celler, som produserer steroidhormoner som testosteron.

Artikkelen fra 2026 er en retrospektiv sammenstilling av rundt 25 års tidligere ultrastrukturelt arbeid. I den sesongvise rådyrserien undersøkte forskerne testikler fra sju bukker mellom to og sju år, felt på fem tidspunkter i reproduksjonssyklusen: 1. januar, 15. april, midt i juni, midt i juli og i slutten av august. Vev ble klargjort for transmisjonselektronmikroskopi, og tilleggsmateriale ble undersøkt med vanlig lysmikroskop.

Som sammenligningsgrunnlag undersøkte forskergruppen også dåhjort og flere tamme drøvtyggere, blant annet storfe, sau og geit, samt pattedyr som ikke er drøvtyggere. Sammenligningen dreide seg om den uvanlige nukleolusformen i Sertoli-cellene hos drøvtyggere. Hos de fleste drøvtyggere består selve nukleolus av en vesikkelfylt struktur som historisk er kalt et multivesikulært kjernelegeme (MNB), med membranvesikler og rør dekket av ribosomlignende korn. Dåhjort var et unntak og hadde en mer vanlig nettformet nukleolus.

Nukleolus i Sertoli-cellene vokste fram mot brunsten

Hos tamme drøvtyggere med kontinuerlig sædproduksjon var det multivesikulære legemet til stede hele året. Rådyr fulgte et annet mønster. I hvilefasen i januar inneholdt nukleolus i Sertoli-cellene nesten ingen vesikler, og sædkanalvevet manglet fremskredne stadier av sædcelleutvikling.

Da sædproduksjonen startet i mars og april, dukket små vesikler opp. Strukturen vokste gjennom våren og var størst og best utviklet fra midten av juli til midten av august, samtidig med brunsten. På dette tidspunktet besto nukleolus hovedsakelig av store og små membranvesikler dekket av ribosomlignende korn. I slutten av august var de første tegnene på en tilbakevending mot hvileformen allerede synlige.

Forfatterne tolker syklusen som et tegn på at strukturen deltar i produksjonen av ribosomer. Ribosomer bygger proteiner, og aktive Sertoli-celler må produsere og skille ut en rekke proteiner og regulerende stoffer som støtter utviklingen av sædceller. Den sesongvise veksten i nukleolusstrukturen fulgte dermed de skiftende kravene til cellene.

Hormonproduserende celler endret seg etter aktiviteten

Leydig-cellene forandret seg også gjennom syklusen. Før og under sædproduksjonen hadde de indre strukturer som kjennetegner aktiv produksjon av steroidhormoner. Mot slutten av brunsten sank mengden glatt endoplasmatisk retikulum raskt, mens fettdråper og glykogen dukket opp. Endringene sammenfalt med det kjente fallet i testosteron på sensommeren.

I januar var Leydig-cellene små og inaktive. De inneholdt fettdråper, glykogen og rester av glatt endoplasmatisk retikulum. Forskerne observerte også autofagi, der celler bryter ned og resirkulerer egne bestanddeler, samt tegn på programmert celledød i tilbakegangsfasen.

Studien viser på cellenivå hvordan en sterkt sesongbundet art slår hannens reproduksjon av og på. Fordi den multivesikulære nukleolusformen utvikles før sædproduksjonen starter og går tilbake i reproduktiv hvile, foreslår forfatterne at den årlige formendringen kan brukes som en enkel morfologisk markør for aktiviteten i Sertoli-cellene og kan være knyttet til reguleringen av sædproduksjonen.

Ett spørsmål er fortsatt ubesvart. Mer enn femti år etter at det multivesikulære kjernelegemet først ble beskrevet i Sertoli-celler hos drøvtyggere, vet forskerne fortsatt ikke hvorfor nukleolus i drøvtyggernes Sertoli-celler inneholder membranvesikler eller nøyaktig hvilken funksjon membranene har. Årssyklusen hos rådyr gjør arten til en nyttig modell for videre undersøkelser.

Kilder og bildekreditering

  1. Zibrín, M., Holovská, K., & Pivko, J. (2026). Circannual cycle of the Sertoli cell nucleolus in roe deer, Capreolus capreolus, and seasonal changes of its Leydig cells: An ultrastructural study. Folia Veterinaria, 70(1), 87–105. https://doi.org/10.2478/fv-2026-0009Primary article PDF explicitly states Published: March 15, 2026. The study describes seasonal ultrastructural changes in roe deer Sertoli-cell nucleoli and Leydig cells across reproductive rest, spermatogenesis and the rut.

Bilde: Hans Markus Antson — rådyrbukk (Capreolus capreolus) i Estland, fotografert 26. juli 2015; Wikimedia Commons; representativ vill hann, ikke et av dyrene undersøkt i ultrastrukturstudien; beskåret til 16:9 · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Anatomi og morfologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.