Bokfink

Bokfink (Fringilla coelebs) er en utbredt og vanlig fink som finnes over hele Europa, i Asia og deler av Nord-Afrika. Den er en av Norges aller mest tallrike fugler og er kjent for sin fargerike fjærdrakt og velkjente melodiske sang. Hannene er spesielt fargerike med en blågrå hette, en rustrød underside og en grønnlig overgump nederst på ryggen, mens hunnene og ungfuglene er mer dempede i fargen og har et mer ensartet brunt utseende. Bokfinken når en størrelse på 14 til 18 cm i lengde, noe som gjør den til en middels stor fink. Man kan skille bokfinken fra andre arter ved å legge merke til artens unike doble hvite vingebånd og halemønster, hvor de ytre halefjærene er hvite og står i kontrast til en ellers svart hale. 

Bokfinken er en tilpasningsdyktig fugl som trives i et bredt spekter av habitater, inkludert løv- og blandingsskoger, hager, urbane parker og kulturlandskap. Dietten består hovedsakelig av frø, men den konsumerer også insekter og virvelløse dyr, spesielt under hekkesesongen for å tilby protein til ungene. Bokfinker er kjent for å søke etter mat både på bakken og i trær, med en preferanse for frø fra planter og trær, som bøk og ask. Om vinteren kan de ofte ses i flokker som sammen spiser frørester fra landbruk og i hager. Arten er kjent for å tilpasse kostholdet i henhold til sesongen og tilgjengelige ressurser.

Bofinker fra de nordligste delene av utbredelsesområdet er trekkfugler som reiser til Sør-Europa og Nord-Afrika for å overvintre. Fugler som holder til lenger sør og vestover er standfugler eller trekker kun over korte avstander. I Norge vil flere bokfink overvintre langs kysten av Sør-Norge og Østlandet, mens resten trekker sørover om vinteren. Trekkfuglene kommer gjerne tilbake i mars-april. Trekkfugladferden sikrer tilstrekkelige mengder mat gjennom hele året, spesielt i de kaldere månedene når frø er mindre tilgjengelige.