Invasive planter og vann var med på å styre elefantenes habitatbruk i et inngjerdet reservat i Kenya

Forskere brukte fordelingen av elefantmøkk til å undersøke hvordan savanneelefanter (Loxodonta africana) brukte leveområdet gjennom året i et lite, inngjerdet reservat i Kenya. Studien ble publisert 29. april 2026. I tørketiden var fordelingen av invasive planter, avstanden til permanente elver og høyden over havet de sterkeste bidragene til modellen. I regntiden bidro avstanden til reservatgrensen mest.
Mwea nasjonalreservat dekker 44 kvadratkilometer i Embu fylke. Et kunstig gjerde danner den ene grensen, mens de permanente elvene Thiba og Tana danner andre grenser. Reservatet har ingen vandringskorridorer. Den voksende elefantbestanden må derfor finne mat og vann gjennom hele året innenfor et avgrenset område.
Feltlaget undersøkte 96 rette transekter som hver var 250 meter lange. Mellom transektene fulgte de søketurer på omtrent 350 meter. Hver møkkhaug som ble sett langs rutene, ble kartfestet og plassert i en aldersklasse. Det samlede datasettet inneholdt 2 540 posisjoner fra tørketiden, juli til oktober, og 1 345 fra regntiden, november til januar. Analysen utelot de eldste klassene og brukte nyere møkk som tegn på hvor elefantene hadde oppholdt seg.
Forskerne modellerte posisjonene mot fem variabler: avstanden til reservatgrensen, høyde over havet, fordelingen av invasive planter, avstanden til permanente elver og NDVI, et satellittmål på hvor grønn vegetasjonen er. Høyere NDVI betyr grønnere og mer produktiv vegetasjon og ble her brukt som en indikator på forholdene for beiteplanter. Forfatterne beskrev begge sesongmodellene som å ha middels god prediksjonsevne.
Driverne endret seg mellom tørke- og regntid
I tørketidsmodellen bidro fordelingen av invasive planter med 28,9 % av prediksjonen, avstanden til permanente elver med 26,9 % og høyden over havet med 26,5 %. NDVI bidro med 16,2 % og avstanden til grensen med 1,4 %. Rekkefølgen endret seg i regntiden. Da bidro avstanden til reservatgrensen med 38,9 %, etterfulgt av NDVI med 20,1 %, invasive planter med 16,3 %, høyde med 13,2 % og avstand til elver med 11,6 %. Tallene viser hvor mye hver variabel bidro til modellens prediksjon, ikke hvor stor andel av elefantene som brukte hvert habitat.
De kartlagte mønstrene viste mer bruk nær elver og produktiv kantvegetasjon i tørketiden. Da regnet ga mer spredt tilgang på mat, utvidet den beregnede habitatbruken seg mot sentrale og høyereliggende deler av reservatet. Forskerne tolket det sterkere utslaget fra reservatgrensen i regntiden som et tegn på at fysiske barrierer fortsatt begrenset spredningen når vann og mat var mindre begrensende.

Invasive planter overlappet med viktige ressurser
Tre invasive planter i studien var Parthenium hysterophorus, Senna didymobotrya og Senna spectabilis. Forekomstene overlappet med elvenære områder som også ga vann, skygge og naturlige beiteplanter. Forfatterne understreker at elefantene ikke foretrakk områder med disse plantene. De invasive plantene og nyttige ressurser forekom i noen av de samme områdene. Plantene var ennå ikke vidt utbredt, men kan redusere mengden naturlig føde dersom de sprer seg.
Forvaltningen bør beskytte ressurser i tørketiden
Forskerne anbefaler å beskytte viktige vann- og beiteområder i tørketiden, bevare variert vegetasjon og målrette fjerning av invasive planter ved viktige beitesteder. De foreslår også fortsatt samarbeid med lokalsamfunnet, vedlikehold av reservatgrensen og jevnlig flytting av noen elefanter for å holde belastningen i det lille reservatet på et håndterbart nivå.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



