Hopp til innhold

Nedgangen for gråspurv i Nord-Amerika bremset gjennom 35 år

Male house sparrow perched on a stone ledge in Prospect Park, New York City
Naturvern · Bestand & status

Bestanden av gråspurv (Passer domesticus) gikk tilbake langs nordamerikanske overvåkingsruter mellom 1987 og 2021, men nedgangen ble mindre bratt over tid. Dette skillet kom fram i en kontinentomfattende analyse publisert 26. februar 2026. Mens tapene tiltok hos mange av de 261 fugleartene i studien, var gråspurven blant artene med tilbakegang der den negative utviklingen bremset.

François Leroy, Marta A. Jarzyna og Petr Keil analyserte tellinger fra 1 033 ruter i North American Breeding Bird Survey. Trente frivillige registrerer fugler langs faste veiruter i hekkesesongen, noe som gir lange tidsserier som kan sammenlignes mellom regioner. Forskerne undersøkte både endringen i antall og akselerasjonen, altså om en eksisterende økning eller nedgang i seg selv gikk raskere eller langsommere.

Gråspurven gikk tilbake, men tapstakten avtok

For alle fuglene samlet sank det gjennomsnittlige antallet per lokal rute med omtrent 15 % i løpet av 35-årsperioden. Av 261 arter hadde 122, eller 47 %, en statistisk signifikant tilbakegang. Nedgangen akselererte hos 63 av disse, mens en mindre gruppe hadde tap som bremset. Gråspurven tilhørte den siste gruppen. Det var færre individer gjennom hele perioden, men den årlige farten i tilbakegangen avtok i stedet for å øke.

En bremsende nedgang er ikke det samme som bestandsvekst

Dette er ikke det samme som at bestanden har begynt å ta seg opp. En bremsende tilbakegang betyr at den negative kurven flater ut; antallet kan fortsatt synke selv om tapstakten blir lavere. Analysen av akselerasjon gir derfor informasjon som en enkelt prosentvis endring ikke kan vise. Den skiller en bestand som beveger seg mot en mer stabil utvikling, fra en bestand der tapene blir større for hvert år.

På samfunnsnivå var de sterkeste absolutte tapene konsentrert i sørlige og varmere deler av Nord-Amerika. Områdene der tilbakegangen tiltok raskest, lå i Midt-Atlanteren, Midtvesten og California og overlappet med indikatorer på intensivt jordbruk, blant annet andelen dyrket mark og bruken av gjødsel og plantevernmidler. Forfatterne understreket at analysen var korrelativ og ikke kunne skille hvilken del av jordbruksintensiteten som hadde størst betydning.

For gråspurven dokumenterer analysen dermed to samtidige mønstre: en langsiktig kontinental tilbakegang og en reduksjon i hastigheten på denne nedgangen. Den viser ikke at bestanden har stabilisert seg eller begynt å øke.

Kilder og bildekreditering

  1. Leroy, F., Jarzyna, M. A., & Keil, P. (2026). Acceleration hotspots of North American birds’ decline are associated with agriculture. Science, 391(6788), 917–921. https://doi.org/10.1126/science.ads0871Primary peer-reviewed article published 26 February 2026. The study analysed 1,033 North American Breeding Bird Survey routes and 261 species from 1987–2021. Figure 4 places house sparrow among species with a significant decline whose rate of decline was decelerating.

Bilde: Rhododendrites — gråspurvhann (Passer domesticus) i Prospect Park, Brooklyn, New York City, fotografert 5. november 2022; representativt nordamerikansk artsbilde, ikke fra overvåkingsstudien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Bestand & status

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gråspurv Passer domesticus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.