Beskrivelse
Granmeis (Poecile montanus) er en liten spurvefugl i meisefamilien, med et utbredelsesområde som strekker seg over taigaen i Nord-Europa og Asia, og som utvider seg til de tempererte regionene i Europa og inn i fjellene lengst sør i utbredelsen. Den måler omtrent 11,5 cm i lengde, har et vingespenn på 17-19 cm, og veier rundt 8-12 gram. Denne fuglen kjennetegnes ved sin svarte hette og hals, hvite kinn, og en brun overside som står i kontrast med den lysere undersiden. Granmeisen er svært lik løvmeis (Poecile palustris), men de er lettest å skille på sang og lyder, samt noen subtile forskjeller i fjærdrakt, som en mattere svart hette (den er glinsende hos løvmeisen), et lyst parti på de sammenfoldede vingene, og et større svart felt på halsen.
Habitat og nisje
Granmeiser finner man hovedsakelig i fuktige skogsområder, og de har gjerne en preferanse for habitater med vier, or og bjørk. De er imidlertid tilpasningsdyktige, og kan også finnes i blandingsskoger og barskoger, spesielt hvor det finnes lysninger, vann, og tett undervegetasjon. Disse fuglene overlever godt i kalde temperaturer, og de kan fluffe opp fjærene for å skape isolerende luftlommer. Dietten deres består hovedsakelig av insekter og insektlarver, edderkopper og frø. De er kjent for sin evne til å lagre mat i barken på trær til senere bruk, noe som viser både intelligens og god tilpasningsevne.
Hekking
Hekkesesongen begynner tidlig på våren. Granmeiser er monogame og hekkepar er kjent for å grave ut sine egne reirhull, primært i råttent treverk, en oppgave som krever betydelig med tid og energi. Dette er en unik atferd blant meiser. Hunnfuglen legger et kull på 6-9 egg, som hun ruger på i omtrent 14 dager. Ungene er altriciale, som vil si at de blir født blinde og fjærløse, og de forlater redet omtrent 18-21 dager etter klekking. Begge foreldrene mater ungene med en diett rik på larver og andre insekter.
Status
Granmeis er for øyeblikket klassifisert som livskraftig på IUCNs Rødliste, på grunn av artens store populasjonsstørrelse og vide utbredelse. Imidlertid er populasjoner i tilbakegang i deler av artens utbredelsesområde, deriblant Norge. Nedgangen antas å skyldes hovedsakelig tap av habitat og fragmentering, samt konkurranse om hekkeplasser med andre arter. I flere land er det igangsatt bevaringsarbeid for å bevare deres habitater og bedre forstå årsakene til deres tilbakegang. I Norge har man beregnet en nedag på rundt 38% i perioden 2010-2019, og arten er her klassifisert som sårbar på den norske rødlista for arter.
Bilder
