Hopp til innhold

Nyreorm ble funnet hos 38 % av undersøkte villsvin i Sør-Korea

Two young wild boar standing side by side
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En undersøkelse av villsvin (Sus scrofa coreanus) i sørvestlige Sør-Korea fant nyreormen Stephanurus dentatus hos 64 av 167 undersøkte dyr, en samlet prevalens på 38,3 %. Infiserte dyr hadde i gjennomsnitt 6,8 voksne ormer.

S. dentatus er en parasittisk rundorm der larvene vandrer gjennom vev før de voksne ormene etablerer seg rundt urinveiene. Hos tamgris kan vandrende larver og kraftige infeksjoner skade lever og annet vev, men denne studien undersøkte ikke hvor mye sykdom parasitten forårsaket hos de undersøkte villsvinene.

Dyrene ble undersøkt mellom 2009 og 2019. Forskerne dissekerte nyrer, urinledere og fettvevet rundt nyrene og samlet inn 438 voksne ormer.

Hanner og hunner hadde omtrent samme infeksjonsnivå

Infeksjon ble påvist hos 40,7 % av hannene og 35,5 % av hunnene, uten noen tydelig forskjell mellom kjønnene. Parasittmengden var også omtrent lik: infiserte hanner hadde i gjennomsnitt 7,0 ormer og infiserte hunner 6,6.

Stereomikroskopiske bilder av Stephanurus dentatus fra villsvinnyrer og fettvev rundt nyrene
Stephanurus dentatus fra nyrer og fettvev rundt nyrene hos villsvin. A–B: innkapslede ormer i nyrebekkenet; C: ormer i cyster i fettvevet; D: en isolert voksen hunn. Ahn et al. (2026), Parasites & Vectors, CC BY 4.0.

Nyreorm forekom flere steder i urinveiene

Parasittene ble funnet i nyrebekkenet, rundt nyrene og i veggen på urinlederne. Eggene til S. dentatus skilles hovedsakelig ut med urinen, og smittsomme tredjestadiumslarver kan komme inn i en ny vert gjennom huden, via forurenset mat eller vann eller ved at verten spiser meitemark som fungerer som transportverter. Larvene vandrer deretter gjennom vev før de voksne ormene etablerer seg rundt urinveiene. Denne livssyklusen forklarer også hvorfor undersøkelser som bare ser i selve nyrebekkenet kan overse infeksjoner i fettvevet rundt nyrene og urinlederne.

Mikroskopi bekreftet karakteristiske anatomiske trekk hos arten. Sekvensering av 18S rRNA-genet — en langsomt endrende genetisk markør som ofte brukes til å sammenligne evolusjonært slektskap — viste 99,7–99,9 % likhet med referansesekvenser. Den genetiske slektskapsanalysen støttet plassering av S. dentatus i Chabertiidae fremfor den tradisjonelle plasseringen i Syngamidae, og forfatterne argumenterer for at underfamilien Stephanurinae bør omklassifiseres tilsvarende.

Forekomsten sier ikke hvor mye sykdom parasitten ga

Studien samlet ikke inn opplysninger om den generelle helsetilstanden til de undersøkte villsvinene. Prevalensen på 38,3 % viser derfor hvor vanlig infeksjonen var, men ikke hvor mye sykdom den forårsaket hos disse dyrene. Hos tamgris er larvevandring og kraftige infeksjoner kjent for å kunne skade lever og annet vev, men slike patologiske virkninger ble ikke undersøkt i dette villsvinmaterialet.

Lokale prevalenstall varierte mye, men utvalgene var ujevne

Prevalensen var 17,9 % i Suncheon og 42,1 % i Gwangyang. I Boseong var den 75,0 %, mens ingen av de to undersøkte dyrene fra Haman var infisert. De to sistnevnte estimatene er spesielt usikre fordi bare fire dyr ble undersøkt i Boseong og to i Haman. Forfatterne beskriver derfor det geografiske mønsteret som ujevnt og potensielt lokalt konsentrert, ikke som en presis rangering av infeksjonsnivået mellom regionene.

Dette er den første epidemiologiske undersøkelsen av S. dentatus hos villsvin i Sør-Korea.

Kilder og bildekreditering

  1. Ahn, K.-S., Ahn, A.-J., Lee, S.-H., Kwak, D., Lee, J., & Shin, S. S. (2026). Epidemiology, morphology, and molecular characterization of Stephanurus dentatus (Nematoda: Syngamidae) in wild boars from southwestern South Korea. Parasites & Vectors, 19, 218. https://doi.org/10.1186/s13071-026-07303-6Primary open-access research article published 10 April 2026 under CC BY 4.0. Of 167 wild boar examined from 2009–2019, 64 (38.3%) were infected with Stephanurus dentatus, with a mean intensity of 6.8 worms per infected animal. A total of 438 adult worms were recovered. Infection prevalence and worm burden did not differ significantly by host sex. Four 18S rRNA sequences showed 99.7–99.9% identity with reference sequences and supported placement in Chabertiidae. Local sample sizes were strongly unbalanced.

Bilde: Jakub Hałun — villsvin ved Basistówka-gaten i Kraków i Polen, 28. februar 2025; representativt bilde, ikke et dyr fra den sørkoreanske studien. Kilde: Wikimedia Commons. · CC BY-SA 2.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.