Hopp til innhold

Overlevelsen hos gråspurv sank gjennom en fireårig spansk studie

House sparrow perched on a whitewashed wall in Spain

Den årlige tilsynelatende overlevelsen sank fra 2017 til 2020 i en bybestand av gråspurv (Passer domesticus) i Alcoy i Øst-Spania. Voksne hunner hadde lavere estimater enn voksne hanner, mens ungfuglene hadde lavest årlig tilsynelatende overlevelse av de tre gruppene.

Forskerne fargemerket 198 gråspurver og så senere igjen eller gjenfanget 147 av dem, tilsvarende 74,2 %. De brukte Cormack–Jolly–Seber-modeller for fangst og gjenobservasjon. Slike modeller anslår både sannsynligheten for at et dyr fortsatt er i live og tilgjengelig i studiebestanden, og sannsynligheten for at det blir oppdaget igjen. Resultatet kalles tilsynelatende overlevelse fordi en fugl som flytter permanent ut av studieområdet, ikke kan skilles sikkert fra en fugl som dør.

Hunner og ungfugler hadde lavere årsestimater

Den gjennomsnittlige årlige tilsynelatende overlevelsen var rundt 48 % for voksne hanner og 35 % for voksne hunner. Ungfuglene lå lavest, på rundt 28 %. I praksis beskriver disse tallene den estimerte sannsynligheten for at en merket fugl fortsatt er i live og finnes i den overvåkede bestanden fra ett år til det neste.

Ungfuglestimatet krever ekstra forsiktighet fordi unge fugler sprer seg mer enn voksne. Permanent utflytting fra det lokale studieområdet kan derfor få tilsynelatende overlevelse til å se lavere ut selv om fuglen overlever et annet sted. De fleste gjenobservasjonene i denne studien skjedde likevel nær fangststedet: 89,6 % innenfor 200 meter, og ingen lenger unna enn 550 meter.

Sommeren var sesongens bunnpunkt

Da forskerne delte året inn i biologisk relevante kvartaler, var den tilsynelatende overlevelsen hos voksne lavest om sommeren, fra mai til juli, mot slutten av hekkesesongen. Kvartalsoverlevelsen lå rundt 15–20 % lavere om sommeren enn om høsten eller vinteren, holdt seg under 80 % i alle tre somrene og falt til rundt 65 % i det siste studieåret.

Sesongestimatene var også noe lavere for hunner. Forfatterne diskuterer de energimessige og fysiologiske kostnadene ved gjentatt hekking som én mulig forklaring, men overvåkingsdataene identifiserte ikke én bestemt årsak. Studien viser derfor når overlevelsen var lavest, ikke hvorfor enkeltfugler forsvant.

Europeiske overlevelsesestimater har også falt over tid

Artikkelen gjennomgikk også tidligere publiserte årlige overlevelsesestimater for europeiske gråspurvbestander. På tvers av de tilgjengelige studiene falt estimatene over tid både for voksne og førsteårsfugler. Lokale studier ga vanligvis lavere estimater enn nasjonale overvåkingsprogrammer, særlig for førsteårsfugler.

Forfatterne påpeker at studieskalaen har betydning: lokale studier påvirkes mer av permanent utflytting og av korte perioder med uvanlig dårlige forhold, mens nasjonal overvåking jevner ut variasjon over større områder og lengre tidsrom. Den markerte nedgangen i Alcoy fra 2017 til 2020 bør derfor ikke leses som et enkelt mål på en langsiktig trend for hele Spania.

Redusert overlevelse kan likevel være én del av den pågående tilbakegangen hos gråspurv. Forfatterne mener at geografisk representative overlevelsesestimater bør kombineres med oppdaterte mål på årlig ungeproduksjon for å forstå bestandsutviklingen under dagens byforhold.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Gråspurv Passer domesticus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.