Hopp til innhold

9 av 10 undersøkte storskarver i Sør-Korea hadde en bendelorm som ikke tidligere var påvist i landet

Great cormorant in flight in Suwon, South Korea
Forskning · Sykdom, parasitter & mikrobiologi

En bendelorm som ikke tidligere var dokumentert i Sør-Korea, er identifisert hos stedbundne storskarver (Phalacrocorax carbo sinensis). Ni av ti undersøkte fugler hadde Paradilepis scolecina, noe som gir en forekomst på 90 % i dette lille utvalget.

P. scolecina er en bendelorm som lever som voksen i tarmen hos fiskespisende fugler. Livssyklusen er knyttet til ferskvannsnæringsnett, der hoppekreps og fisk kan fungere som mellomverter i ulike trinn, og et første nasjonalt funn reiser derfor også spørsmålet om det finnes en lokal smittesyklus i koreanske ferskvannssystemer.

Storskarvene var blitt felt av lokale myndigheter ved Paroho-sjøen i Yanggu County i Gangwon-provinsen i april 2024 og deretter gitt til forskerne. Voksne bendelormer ble funnet i tynntarmen. Blant de ni infiserte fuglene varierte antallet fra to til 1 250 ormer, med et gjennomsnitt på 280,1 per infisert vert.

Morfologi og DNA bekreftet den første sørkoreanske påvisningen

Forskerne kombinerte lysmikroskopi, elektronmikroskopi og ribosomale og mitokondrielle DNA-markører for å identifisere bendelormene. Et viktig kjennetegn var rostellumet – den krokbærende strukturen fremst på ormen – som hadde 20 kroker ordnet i to rekker. Morfologien og de genetiske dataene støttet samlet artsbestemmelsen som P. scolecina.

Elektronmikroskopi avdekket også en tidligere ubeskrevet overflatestruktur på cirrus, det hannlige kopulasjonsorganet: torner formet som rosetorner mellom fine, trådlignende strukturer. Forfatterne beskriver dette som den første slike ultrastrukturelle observasjonen som er rapportert i familien Gryporhynchidae.

Livssyklusen i Sør-Korea er fortsatt ukjent

P. scolecina har en kompleks livssyklus gjennom næringsnettet. Tidligere kunnskap tyder på at hoppekreps og ferskvannsfisk kan fungere som påfølgende mellomverter, mens fiskespisende fugler som skarver bærer de voksne bendelormene. Ingen mellomvert blant fisk er hittil bekreftet for parasitten i Sør-Korea.

Forfatterne foreslår at økende helårsforekomst av storskarv i deler av Sør-Korea kan gi flere muligheter for lokal smitteoverføring ved å opprettholde regelmessig kontakt med ferskvannsnæringsnettet. De peker også på mulige følger for villfisk og akvakultur dersom økonomisk viktige fiskearter viser seg å være mellomverter eller parateniske verter. Dette er hypoteser og økologiske risikoer som må undersøkes, ikke effekter som er dokumentert i denne studien.

Studien undersøkte ikke vevsskade eller helseeffekter hos de undersøkte skarvene. De høye parasittmengdene viser derfor at enkelte individer kan ha kraftige infeksjoner, men sier ikke i seg selv hvor sterkt bendelormene påvirket fuglene.

Kilder og bildekreditering

  1. Lee, H. W., Lee, H.-E., Lee, C., Opara, E., Oh, H., Bia, M. M., Kim, S., Lee, S., Lee, S.-H., & Choe, S. (2026). First record of Paradilepis scolecina (Rudolphi, 1819) Hsü, 1935 (Cestoda: Gryporhynchidae) in Republic of Korea with notes on ultrastructure and ecological risk in great cormorants, Phalacrocorax carbo sinensis (Staunton, 1796) (Aves: Phalacrocoracidae). International Journal for Parasitology: Parasites and Wildlife, 29, 101211. https://doi.org/10.1016/j.ijppaw.2026.101211Primary peer-reviewed article available online 10 February 2026. Ten resident great cormorants from Yanggu County, South Korea, were examined; nine carried Paradilepis scolecina, the first record of the tapeworm in the country. The article is open access under CC BY-NC-ND 4.0.

Bilde: Mathew Schwartz / Wikimedia Commons — vill storskarv (Phalacrocorax carbo sinensis) i flukt ved en innsjø i Suwon i Sør-Korea, fotografert 21. desember 2016. Representativt sørkoreansk artsbilde, ikke en av fuglene som ble undersøkt i studien. · CC BY 3.0 — https://creativecommons.org/licenses/by/3.0/ · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Sykdom, parasitter & mikrobiologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Storskarv Phalacrocorax carbo Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.