Gamle frukthager preget fortsatt villsvinets diett i Singapore

Villsvin (Sus scrofa) i Singapore spiste et bredt spekter av naturlig føde, men DNA i avføringen viste også tydelige spor etter tidligere plantasjer, frukthager og landsbyområder. Villsvin forsvant fra Singapores hovedøy midt på 1900-tallet, rekoloniserte naturlig fra 1990-årene og er nå tallrike i skoger der de viktigste rovdyrene mangler, slik at mattilgangen er relevant for bestandsforvaltningen. En metabarkodingsstudie fra 2026 påviste blant annet durian, rambutan, jackfrukt, mango, ananas og ris, i tillegg til stedegne planter og virvelløse dyr i jorden.
Forskerne analyserte 61 avføringsprøver samlet inn mellom 2019 og 2021 i fem deler av Singapore. Trettifem prøver ble samlet inn fra fersk avføring i terrenget, mens 26 ble tatt fra dyr som ble håndtert gjennom et offentlig overvåkingsprogram. DNA-metabarkoding — en metode som identifiserer matorganismer ved å sammenligne korte DNA-strekkoder i avføring med referansesekvenser — ble brukt til å identifisere plante- og dyregrupper i dietten. Bakteriesekvenser ble også analysert for å beskrive tarmmikrobiomet.
Et bredt kosthold bar fortsatt spor etter gammel dyrking
Plante-DNA omfattet 96 familier og 205 slekter. Gress og ingefærplanter ble funnet i alle prøvene, og meitemark var blant de vanligste dyregruppene. Studien fant også DNA fra dyrkede planter som fortsatt finnes i sekundærskog på tidligere jordbruksarealer. Durian ble påvist i alle 61 prøver, mens rambutan og gummitre forekom sjeldnere, men på geografisk adskilte lokaliteter. DNA fra mushjort og leopardkatt ble også påvist; forfatterne mener dette kan skyldes predasjon på mushjort og åtseletering på leopardkatt, men DNA-funnene alene kan ikke vise hva som faktisk skjedde.
Nærmiljøet rundt prøven forklarte ikke hele dietten
Sammenhengene med skog og annen vegetasjon var blandede, ikke helt fraværende. Mangfoldet av plante-DNA viste stort sett svake eller ujevne sammenhenger, mens variasjonen i påvist dyre-DNA var høyere rundt prøver fra områder med mindre skog og vegetasjon. Enkelte forskjeller i dietsammensetning ble dessuten svakere når analysen bare omfattet avføring samlet inn i terrenget, noe som viser at innsamlingsmetoden kunne påvirke mønsteret. Heller ikke mangfoldet eller sammensetningen av tarmmikrobiomet viste noen tydelig sammenheng med mengden skog eller vegetasjon rundt prøvestedet.
Forskerne fremhever i stedet hvordan trær fra tidligere frukthager og plantasjer kan fortsette å påvirke mattilgangen flere tiår senere. De foreslår at forvaltning av slike gjenværende kulturtrær og tilgangen til andre menneskeskapte matkilder på sikt kan bli et supplement i villsvinforvaltningen, men understreker at bidraget til bestandsvekst ennå ikke er tallfestet og kan være lite eller variere over tid. Metabarkoding av avføring gir dessuten bare et kortvarig øyeblikksbilde: enkelte DNA-funn kan skyldes miljøforurensning, og stedet der avføringen finnes er ikke nødvendigvis stedet der dyret hentet maten.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



