Hopp til innhold

Gamle frukthager preget fortsatt villsvinets diett i Singapore

Wild boar standing in vegetation on Pulau Ubin, Singapore
Forskning · Økologi

Villsvin (Sus scrofa) i Singapore spiste et bredt spekter av naturlig føde, men DNA i avføringen viste også tydelige spor etter tidligere plantasjer, frukthager og landsbyområder. Villsvin forsvant fra Singapores hovedøy midt på 1900-tallet, rekoloniserte naturlig fra 1990-årene og er nå tallrike i skoger der de viktigste rovdyrene mangler, slik at mattilgangen er relevant for bestandsforvaltningen. En metabarkodingsstudie fra 2026 påviste blant annet durian, rambutan, jackfrukt, mango, ananas og ris, i tillegg til stedegne planter og virvelløse dyr i jorden.

Forskerne analyserte 61 avføringsprøver samlet inn mellom 2019 og 2021 i fem deler av Singapore. Trettifem prøver ble samlet inn fra fersk avføring i terrenget, mens 26 ble tatt fra dyr som ble håndtert gjennom et offentlig overvåkingsprogram. DNA-metabarkoding — en metode som identifiserer matorganismer ved å sammenligne korte DNA-strekkoder i avføring med referansesekvenser — ble brukt til å identifisere plante- og dyregrupper i dietten. Bakteriesekvenser ble også analysert for å beskrive tarmmikrobiomet.

Et bredt kosthold bar fortsatt spor etter gammel dyrking

Plante-DNA omfattet 96 familier og 205 slekter. Gress og ingefærplanter ble funnet i alle prøvene, og meitemark var blant de vanligste dyregruppene. Studien fant også DNA fra dyrkede planter som fortsatt finnes i sekundærskog på tidligere jordbruksarealer. Durian ble påvist i alle 61 prøver, mens rambutan og gummitre forekom sjeldnere, men på geografisk adskilte lokaliteter. DNA fra mushjort og leopardkatt ble også påvist; forfatterne mener dette kan skyldes predasjon på mushjort og åtseletering på leopardkatt, men DNA-funnene alene kan ikke vise hva som faktisk skjedde.

Nærmiljøet rundt prøven forklarte ikke hele dietten

Sammenhengene med skog og annen vegetasjon var blandede, ikke helt fraværende. Mangfoldet av plante-DNA viste stort sett svake eller ujevne sammenhenger, mens variasjonen i påvist dyre-DNA var høyere rundt prøver fra områder med mindre skog og vegetasjon. Enkelte forskjeller i dietsammensetning ble dessuten svakere når analysen bare omfattet avføring samlet inn i terrenget, noe som viser at innsamlingsmetoden kunne påvirke mønsteret. Heller ikke mangfoldet eller sammensetningen av tarmmikrobiomet viste noen tydelig sammenheng med mengden skog eller vegetasjon rundt prøvestedet.

Forskerne fremhever i stedet hvordan trær fra tidligere frukthager og plantasjer kan fortsette å påvirke mattilgangen flere tiår senere. De foreslår at forvaltning av slike gjenværende kulturtrær og tilgangen til andre menneskeskapte matkilder på sikt kan bli et supplement i villsvinforvaltningen, men understreker at bidraget til bestandsvekst ennå ikke er tallfestet og kan være lite eller variere over tid. Metabarkoding av avføring gir dessuten bare et kortvarig øyeblikksbilde: enkelte DNA-funn kan skyldes miljøforurensning, og stedet der avføringen finnes er ikke nødvendigvis stedet der dyret hentet maten.

Kilder og bildekreditering

  1. Ong, J. J. M., Khoo, M. D. Y., Tay, L. S., Lim, B. T. M., Marsh, C. J., Tan, M. A. S., Chiok, W. X., Png, G. K., Niissalo, M. A., Khew, G. S. W., Chua, M. A. H., Soh, M. C. K., Luskin, M. S., & Lim, J. Y. (2026). Land use legacies shape wild boar (Sus scrofa) diet along a forest-urban gradient in Singapore. Urban Ecosystems, 29, 168. https://doi.org/10.1007/s11252-026-02032-1Primary peer-reviewed article published 5 June 2026. Researchers analysed 61 wild boar faecal samples from five regions of Singapore using DNA metabarcoding. Natural plant and invertebrate foods dominated, but cultivated species associated with former orchards and plantations were also detected; durian DNA occurred in all samples, while rambutan and rubber were less frequent. The authors found no strong, consistent relationship between surrounding vegetation cover and overall diet diversity or composition and describe faecal metabarcoding as a short-term dietary snapshot.

Bilde: JJ Harrison / Wikimedia Commons — villsvin på Pulau Ubin, Singapore, 22. januar 2019; representativt lokalt bilde, ikke et studiedyr. · CC BY-SA 4.0 · Kilde

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Økologi

ARTER I SAKEN

Arten i saken

Villsvin Sus scrofa Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.