Sivhauker foretrakk grønnere stoppsteder under kryssingen av Sahara

Sivhauker (Circus aeruginosus) som krysset Sahara, tok ikke korte pauser tilfeldig i ørkenen. De brukte forholdsvis grønnere steder til korte stopp på dagtid, mens stoppmønsteret også varierte med vindforhold og nærheten til stedene fuglene senere brukte som nattplass. Studien brukte GPS/GSM-sporing og ble først publisert på nett 14. januar 2026 i Ardea.
Forskerne analyserte trekkruter samlet inn fra 2019 til 2023 mens sivhaukene krysset svært tørre deler av Sahara, og koblet GPS/GSM-sporene med satellittbaserte vegetasjonsmål og vinddata.
Sivhaukene foretrakk grønnere stoppsteder
Valget av stoppsteder hang sammen med normalisert differansevegetasjonsindeks (NDVI), et satellittmål som gjenspeiler forekomst og grønnhet av vegetasjon. Sivhaukene foretrakk steder med høyere NDVI-verdier, noe som viser at selv den sparsomme vegetasjonen i ørkenen kan være med på å styre hvor fuglene avbryter flygingen.
Stoppene kom oftere sent på ettermiddagen
Avbruddene i flygingen var vanligere sent på ettermiddagen. Fuglene viste også en tendens til å stoppe i nærheten av steder som senere ble brukt som nattplass. Forfatterne tolker dette som at sivhaukene aktivt søker mot grønnere steder som kan brukes til næringssøk om ettermiddagen og senere som nattplass.
Det kom også fram en sesongavhengig kjønnsforskjell. Under høsttrekket var avstanden mellom stoppstedene kortere hos hunner enn hos hanner, mens forskerne ikke fant den samme forskjellen om våren. Forfatterne foreslår at de kortere avstandene om høsten kan være en energisparende strategi hos de tyngre hunnene, men påpeker at fraværet av samme mønster om våren gjør forklaringen usikker. De omtaler derfor funnet som en mulig kjønnsforskjell i trekkstrategien som bør undersøkes nærmere.
Vindforholdene påvirket også stoppatferden. Resultatene viser dermed at de korte avbruddene ikke bare hang sammen med den sparsomme vegetasjonen i ørkenen, men også med de atmosfæriske forholdene.
Studien fremhever betydningen av de få vegetasjonsdekte områdene som finnes under trekket gjennom Sahara. I stedet for at ørkenen fungerer som en ensartet barriere som krysses uten vesentlig bruk av leveområder underveis, viser sporingsdataene at sivhaukene bruker bestemte steder til korte stopp. Forfatterne mener kunnskap om slike stoppsteder kan bidra til å forklare hvordan arten gjennomfører en av de mest krevende delene av trekkruten.
ARTER I SAKEN
Arten i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.



