Skogforstyrrelser økte modellert habitategnethet for fire europeiske planteetere
En felleseuropeisk studie med 19,3 millioner posisjoner fra 3 069 sporede dyr fant at skogforstyrrelser vanligvis økte modellert relativ habitategnethet for fire av Europas største planteetere: elg (Alces alces), hjort (Cervus elaphus), europeisk bison (Bison bonasus) og rådyr (Capreolus capreolus). Virkningen var sterkest for elg, fulgt av hjort, europeisk bison og rådyr, men tidspunktet og varigheten varierte mye mellom arter og regioner.
Forskerne kombinerte sporingsdata med årlige satellittkart med 30 meters oppløsning over skogforstyrrelser som fjernet det meste eller hele det eksisterende trekronedekket. Kartene omfattet hendelser mellom 1986 og 2023, blant annet hogst, vindfelling, barkbilleangrep og brann. For hver art ble det laget habitatvalgsmodeller som sammenlignet forholdene før og i opptil 35 år etter en forstyrrelse. «Relativ habitategnethet» beskriver her hvor sterkt dyrene valgte et område sammenlignet med tilgjengelige alternativer; det er ikke et direkte mål på bæreevne eller bestandsvekst.
Forskergruppen beregnet også månedlig habitategnethet fra 2000 til 2023 i representative skogområder innenfor artenes nåværende og potensielle europeiske utbredelse. I et eget sett med beregninger ble variabler som ikke var direkte knyttet til skogendring, blant annet klima, arealdekke, menneskelig press og forekomst av rovdyr, holdt på 2023-nivå. Slik kunne bidraget fra selve forstyrrelsene isoleres.
Artene hadde fordel på ulike tidspunkter
På tvers av de sporede bestandene ble forstyrret skog som regel valgt sterkere enn før forstyrrelsen. Økningen i relativ habitategnethet var sterkest for elg, fulgt av hjort, europeisk bison og rådyr.
Tidsforløpet samsvarte med forskjeller i næringsvalg. Habitatet var mest egnet for europeisk bison og rådyr umiddelbart etter forstyrrelsen. Virkningen avtok forholdsvis raskt for europeisk bison, mens økningen for rådyr holdt seg på et platå i omtrent fem til sju år. For elg og hjort kom toppen etter om lag ti til tjue år, når den nye vedvegetasjonen var kommet lenger i utviklingen.
Årstiden hadde også betydning. Forstyrret habitat var mest egnet i vekstsesongen for europeisk bison, hjort og rådyr. Elg valgte nylig forstyrrede områder sterkest om vinteren, i tråd med artens bruk av unge trær og busker som vinterføde. Hanner og hunner innenfor hver art reagerte omtrent likt.
Små og kraftig forstyrrede flater ble foretrukket
Alle fire artene valgte små forstyrrelsesflater sterkere enn store. De valgte også områdene sterkere når forstyrrelsen hadde fjernet en større del av trekronedekket. Rådyr og hjort reagerte særlig sterkt når forstyrret skog var sjelden innenfor leveområdet, mens elg og europeisk bison viste sterkest valg når tilgangen var middels.
Hovedmønsteret betyr ikke at alle forstyrrelser forbedret habitatet. Sammenlignet med forholdene før forstyrrelsen sank egnetheten i 36 % av de modellerte tilfellene for rådyr, 29 % for europeisk bison, 17 % for hjort og 13 % for elg. Lav vegetasjonsgrønnhet, sterkt menneskelig press og kupert terreng var generelt knyttet til dårligere habitat både i forstyrret og uforstyrret skog.
For perioden 2000–2023 bidro skogforstyrrelser positivt til habitatet for alle fire artene. De største regionale økningene ble beregnet for Fennoskandia, den vestlige delen av Den iberiske halvøy og deler av Sentral-Europa, i hovedsak der forstyrrelsesraten var høyest. Virkningen var størst for elg og hjort og mindre for europeisk bison og rådyr.
Forfatterne konkluderer med at skogforstyrrelser skaper viktige beiteområder, men understreker den store variasjonen mellom steder, arter og forstyrrelseshistorier. Resultatene gjelder relativ habitategnethet, ikke direkte målinger av bestandsvekst, overlevelse eller skogskader. De anbefaler at vilt- og skogforvaltning tar hensyn til hvordan storm, hogst, insektangrep og brann kan flytte planteeternes bruk av skogen i mange år.
Økologi
Lignende nyheter
Knoppsvaner i innlandet hadde bedre vinterkondisjon til tross for hardere vintre og tilleggsfôring
En studie av 853 knoppsvaner fra fire polske vinterområder fant bedre kroppskondisjon i innlandet enn ved den mildere…
Les saken →
Tarmmikrobiomene hos ni Kruger-pattedyr grupperte seg tydeligere etter diettype enn art
En studie av 89 kvalitetsfiltrerte avføringsprøver fra ni ville pattedyrarter i Kruger nasjonalpark fant tydelige mikrobiomgrupper hos rovdyr,…
Les saken →
Jernspurvens vårtrekk ved Hel forskjøv seg opptil 8,3 dager fram på 61 år
Standardiserte ringmerkingsdata fra Nord-Polen viste at første, midtre og siste fase av jernspurvens vårtrekk flyttet seg henholdsvis 4,8,…
Les saken →ARTER I SAKEN
Arter i saken
Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern
Var denne informasjonen nyttig?
Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.
Støtt Wildlife VagabondNyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.