Hopp til innhold

Rådyr hadde høyere kadmium og sink i blodet enn hjort i Øst-Slovakia

Adult male red deer with large antlers against a blue sky

Blodprøver fra hjort (Cervus elaphus) og rådyr (Capreolus capreolus) som levde under halvfrie forhold i et viltreservat i Øst-Slovakia, viste generelt lave nivåer av toksiske grunnstoffer og nokså like biokjemiske profiler. De tydeligste artsforskjellene var høyere kadmium- og sinkkonsentrasjoner hos rådyr. Kadmium er et ikke-essensielt, giftig grunnstoff som kan hope seg opp i kroppen, mens sink er et nødvendig sporstoff i normal metabolisme. Høyere sinknivå betyr derfor ikke i seg selv forgiftning.

Studien omfattet 37 hjortehanner og åtte rådyrbukker. Toksiske grunnstoffer og sporstoffer ble målt i blod fra 15 hjort og alle de åtte rådyrene, mens det større prøvematerialet ble brukt til blodkjemi. Blod gjenspeiler først og fremst forholdsvis nylig eksponering for miljøgifter, mens organer som lever og nyre bedre kan vise langvarig opphopning. Dyrene hadde tilgang til naturlig vann, fikk høy om vinteren og ble prøvetatt etter bedøvelse utenfor paringstiden.

Kadmium og sink var høyere hos rådyr

Median kadmiumkonsentrasjon var 2,24 mikrogram per liter hos rådyr mot 0,20 hos hjort, men rådyrverdiene var svært variable, og ett individ nådde 69,60 mikrogram per liter. For sink var medianene 22,65 og 13,4 mikromol per liter. Analysen ga ikke støtte for tydelige artsforskjeller i arsen, krom, kobber, mangan eller tallium, mens kvikksølv for det meste lå ved eller under laboratoriets kvantifiseringsgrense – den laveste konsentrasjonen metoden kunne måle pålitelig. Mangan var svært variabelt hos begge arter.

Grunnstoffforskjellene ga ikke brede forskjeller i blodkjemien

Forfatterne foreslår at sinkforskjellen kan skyldes artsforskjeller i næringsvalg og opptak, og ikke bare ulik miljøeksponering. De viser også til tidligere studier der rådyr har akkumulert mer kadmium enn hjort. Til tross for forskjellene i grunnstoffer ga analysen ikke støtte for tydelige artsforskjeller i de målte indikatorene for proteinstatus, leverenzymer, stoffskifte, nyrefunksjon eller mineralbalanse. Lett forhøyede nivåer av enkelte enzymer ble vurdert som forenlige med stress fra fangst, håndtering og bedøvelse snarere enn sykdom.

Forfatterne konkluderer med at de gjennomgående lave nivåene av toksiske grunnstoffer og de lignende biokjemiske profilene passer med et relativt lite forurenset studiested. Samtidig var bare åtte rådyr med, og forholdene i reservatet, vinterfôringen og selve prøvetakingen begrenser hvor direkte resultatene kan overføres til helt frittlevende bestander. Studien gir derfor først og fremst et lokalt utgangspunkt for å bruke begge artene som bioindikatorer for miljøkvalitet.

Om innholdet: Denne saken er produsert med KI-assistanse i en redaksjonell arbeidsflyt utviklet av Wildlife Vagabond. Det redaksjonelle ansvaret ligger hos Wildlife Vagabond.Slik brukes KI

Trusler

ARTER I SAKEN

Arter i saken

Rådyr Capreolus capreolus Utforsk arten Hjort Cervus elaphus Utforsk arten

Uavhengig nyhetsarkiv for forskning og naturvern

Var denne informasjonen nyttig?

Wildlife Vagabond er utviklet og vedlikeholdt uavhengig. Frivillig støtte bidrar til kildekontroll, drift og videre arbeid med forsknings- og naturvernnyheter.

Støtt Wildlife Vagabond

Nyhetsarkivet forblir fritt tilgjengelig.