Svarttroster på trekk hadde høyere nivåer av tarmhormonet PYY under rast

En studie av 98 frittlevende svarttroster (Turdus merula) på Helgoland, Tyskland fant at fugler som rastet under høsttrekket hadde høyere nivåer av tarmhormonet peptid YY (PYY) i plasma enn stedfaste svarttroster på samme sted. Forskerne undersøkte 80 trekkfugler og 18 stedfaste individer under hovedtrekket om høsten. Først testet de om PYY kunne måles pålitelig i små blodprøver, deretter sammenlignet de de to gruppene.
Dette er biologisk interessant fordi rast er perioden der trekkfuglene bygger opp energireservene igjen etter energikrevende flyging. De fysiologiske signalene som kobler nylig næringsinntak, lagret energi og beslutningen om å fortsette trekket er fortsatt dårlig forstått.
PYY er et kortvarig signal knyttet til næringsinntak hos andre virveldyr
PYY er et tarmhormon som stiger raskt etter at dyr har spist og inngår i metthetssignalisering hos pattedyr. Studier av høns og andre virveldyr tyder på at hormonet kan ha en tilsvarende rolle etter næringsinntak også utenfor pattedyrene, men funksjonen til PYY hos ville spurvefugler er fortsatt lite kjent.
Det gjør hormonet særlig interessant hos spurvefugler. Leptinsystemet som er velkjent fra pattedyr, ser ikke ut til å fungere på samme måte hos disse fuglene, og PYY er derfor et mulig signal som kan koble nylig matinntak til kortvarige atferdsvalg under trekket.
Trekkfuglene hadde høyere nivå av PYY
Konsentrasjonen av PYY i plasma var høyere hos svarttrostene på trekk enn hos de stedfaste fuglene som ble undersøkt i samme høstperiode. Ved første øyekast kan dette virke paradoksalt for et hormon som forbindes med metthet, fordi trekkfugler under rast forventes å spise mye for å fylle energilagrene.
Det viktige er at PYY stiger etter matinntak hos pattedyr og høns. Forfatterne foreslår derfor at de høyere nivåene hos trekkfuglene kan gjenspeile mer eller annerledes næringsinntak under rast. De presenterer dette som en mulig forklaring, ikke som en påvist mekanisme.
PYY fulgte ikke størrelsen på energilagrene
PYY-nivået hang ikke sammen med kroppskondisjon eller fettlager. Biologisk betyr det at fugler med større lagrede energireserver ikke systematisk hadde mer eller mindre PYY. Hormonet skilte seg dermed fra de mer langsiktige målene på drivstoffreserver som ofte brukes i trekkstudier, og kan i stedet være nærmere knyttet til nylig næringsinntak eller fordøyelsestilstand.
Resultatet viser ikke at PYY styrer når en svarttrost fortsetter trekket. Denne første studien viste at hormonet kan måles pålitelig hos en vill spurvefugl, og at trekkende og stedfaste fugler hadde ulike nivåer av PYY i blodet. Forfatterne peker derfor på PYY som en kandidat for videre studier av matinntak og trekkbeslutninger, ikke som en påvist utløsende faktor for avreise.
PYY gir dermed forskerne et målbart signal fra tarmen som kan brukes til å undersøke hvordan nylig matinntak henger sammen med energibeslutningene fugler tar under rast.
ARTER I SAKEN



